Få av oss hadde sett for seg at et virusutbrudd kunne få så store samfunns- og privatøkonomiske konsekvenser som det coronaviruset har gitt oss i det siste.

Mange har blitt rammet ekstra hardt, gjerne grunnet av permitteringer eller konkurser. De av disse som ikke har hatt en solid sparesum i bakhånd, har virkelig hatt noen tøffe måneder.

Viktigheten av en økonomisk buffer har så å si aldri vært tydeligere.

Enorme endringer i låne- og sparevaner

Men, hvor mye bør du ha i buffer, og hvordan plasserer du buffersparingen smart?

Ikke la deg lure av kontoens navn

Elisabeth Realfsen i Finansportalen påpeker at formålet med en buffer er å kunne dekke store, uventede utgifter, som at vaskemaskinen ryker eller tannlegeregningen blir dyrere enn du regnet med.

- Husk at bufferen din også skal forrente seg, så styr unna innskuddskontoer som gir nesten null i rente. Helst bør renta på bufferkontoen være lik eller høyere enn den høyeste lånerenta du har, sier Realfsen.

Når det her er snakk om høyeste lånerente, vil ofte denne være på boliglånet. Du finner nok ikke en sparekonto som kan matche forbrukslånsrenter mellom 20 og 25 prosent. Dersom du har forbruksgjeld bør du sørge for å betale ned den før du begynner å sette penger du har til overs på konto, understreker Realfsen.

Og, se på renta du faktisk får på sparekontoen, ikke la deg lure av navnet banken har gitt kontoen:

- En rekke innskuddsprodukter har navn som «høyrentekonto», men gir i virkeligheten ganske lave innskuddsrenter, advarer Realfsen.

Fleksibilitet er viktig

En økonomisk buffer bør være lett tilgjengelig akkurat når du trenger den, og siden den skal dekke uforutsette utgifter, bør det alltid være mulig å gjøre uttak. Derfor er bruksbegrensninger på bufferkontoen noe du må sjekke.

- Pengene på buffer-kontoen skal være til hjelp når uforutsette ting skjer, og da er det viktig at du ikke må vente lenge når du trenger pengene, eller at du må betale gebyr for å få ut pengene, sier Karlin Moen i Norsk Familieøkonomi til Dinside.

Høyrentekonto:

Unngå rentefella

Flere sparekontoer begrenser antall gebyrfrie uttak, for eksempel til ett gebyrfritt uttak i måneden eller i året. Andre banker ber kunder som vil gjøre uttak om å gi beskjed om dette i god tid før pengene tas ut, for eksempel én måned i forkant.

Og, bruksbegrensninger trenger ikke å betyr at renta er bedre, snarere tvert imot. Ifølge Finansportalen har følgende sparekontoer uten bruksbegrensninger best rente per 15. mai 2020:

* Avkastningen er basert på innskudd på 100.000 kroner for en person på 40 år.

Slik vokser spare­pengene mest

Til sammenligning har beste sparekonto med bruksbegrensninger rente på 2,20 prosent.

- Vi anbefaler at du ikke plasserer bufferen i fond, fordi da bør du ha sparehorisont på over fem år, siden verdiene gjerne svinger over tid. Plasser heller bufferen i bank slik at pengene er lett tilgjengelig hvis uhellet er ute, sier Moen.

De anbefalte buffersummene

Hvor mye bør du ha i buffer?

Dette er selvfølgelig avhengig av hva slags privatøkonomi og livsstil du har, som hvor stort boliglånet ditt er og andre faktorer.

- Du kan jo tenke på buffen som «ditt personlige forsikringsselskap», hvor du kan ha såpass med penger at du slipper å betale småforsikringer av typen bunadsforsikring, uflaksforsikring og lignende, sier Realfsen i Finansportalen.

Hun mener at et par månedslønninger er tilstrekkelig buffer for de fleste av oss, noe Moen i Norsk Familieøkonomi også er enig i.

de anbefalte beløpene:

Så mye bør du ha i buffer

Supre sparemetoder

Dersom du ikke har begynt å bygge buffer ennå, er det lurt å ta grep. Dette kan komme godt med ved framtidige privatøkonomiske kriser eller inntektsbortfall.

- Å sette av et fast beløp hver måned er en flott sparemåte. Du kan også sette av større engangssummer, for eksempel hvis du får igjen penger på skatten eller ikke bruker alle feriepengene, sier Realfsen.

Det finnes også banker hvor du automatisk kan spare et lite beløp, som en tier, hver gang du bruker bankkortet. Dette er en fin måte å fylle opp bufferen jevnt og trutt.

Moen i Norsk Familieøkonomi framholder at du gjerne kan kickstarte sparingen med et større beløp i starten. Deretter bør du lage en plan for å nå sparemålet ditt.

- Sett opp et budsjett, regn ut hvor mye du kan sette av hver måned etter dine faste utgifter og hvor mange måneder det tar deg å fylle opp kontoen din, sier Moen.

- Har du noe til overs en måned, er det bare positivt å også sette dette inn på bufferen, slik at du når målet ditt enda raskere. Det er egentlig veldig få feil du kan gjøre når du bygger buffer, avslutter hun.

Gjør dette med sparepengene nå