For noen uker siden fortalte Aftenposten om en rettsak i Drammen, der statsadvokaten krevde 3 1/2 års ubetinget fengsel for en direktør som har bitt på et Nigeria-brev.

Ikke bare ble mannen svindlet for 800.000. Blir han dømt, risikerer han også å spikre paller med Gamal Hosein og Per Orderud.

Økokrim har tidligere presisert at man kan bli rammet av straffelovens heleribestemmelser om man lar seg friste. Nå følges altså truslene opp i praksis.

Se eksempler på svindelbrevene

Svindleres oppfinnsomhet kjenner ingen grenser, og med e-post som sitt viktigste arbeidsredskap mottar mange nordmenn jevnlig tilbud om unike forretningstilbud.

Kjennetegnet for de fleste er løftet om minimal innsats og unike gevinster. Selvsagt er dette bare bløff - stikkordene er svindel og hvitvasking av penger. Trykk her eller på lenkene øverst til høyre for å lese svindelbrevene.

Hvorfor er det straffbart?

Det er straffbart å medvirke til å sikre utbyttet fra en straffbar handling, selv om pengene kommer fra utlandet. Og husk: Hadde pengene vært ervervet på lovlig vis, ville jo ikke bakmennene trengt din hjelp.

Strl.§ 317.1:
"Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, straffes for heleri med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.

Kilde: Straffeloven