Boplikt - en kamp om millioner

Hva er egentlig boplikt og hvorfor har vi den? Spørsmålet kan bety forskjellen på millioner av kroner for kjøpere- og selgere av bolig. 64 av landets mest populære ferie- og fritidskommuner har i dag såkalt boplikt - noe som gir skyhøye priser på hyttemarkedet i de aktuelle kommunene.

Publisert

Et slående eksempel er den pågående historien om eiendommen Ålebråta i Tjøme kommune. Her ønsker selger å selge eiendommen som fritidseiendom for åtte millioner kroner. Men fordi Tjøme kommune tolker konsesjonsloven svært strengt, må eier selge eiendommen som helårsbolig. Som helårsbolig er markedsprisen kun tre millioner kroner.

Eiendommen har i mange år vært benyttet som fritidsbolig, men for over 20 år siden ble den brukt som helårsbolig. Derfor krever nå kommunen boplikt for den som overtar eiendommen.

Hvor mye må du bo?

- Det er ikke lett å besvare det spørsmålet, medgir Dagdreier Sæther, bygningssjef i Tjøme kommune.

Stikk-kontroller brukes hyppig av kommunen for å sjekke om helårsboliger faktisk benyttes hele året.

- Det blir en del detektivarbeid ja, sier Sæther og legger ikke skjul på at lokalbefolkningen gir god hjelp i så måte.

Men det er allikevel ikke til å unngå at definerte helårsboliger i praksis fungerer som fritidsboliger.

- Formelt sjekker vi selvfølgelig at innehaverne av boligen har adresse hos oss i folkeregisteret. Dersom det er en barnefamilie sier det seg selv at boligen benyttes som helårsbolig. Men uten barn kan eierne for eksempel påberope seg ukependlerstatus og slikt sett benytte Tjøme-boligen meget sporadisk, sier han.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.