Torsdag kunngjør sentralbanksjef Øystein Olsen hovedstyrets rentebeslutning.
- Nå bør mange kreve rentekutt
– Renten blir enten stående hvor den er, eller satt i null. Det er de eneste to alternativene jeg ser som realistisk, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH) til NTB.
Allerede 12. mars dunket Norges Bank til med et rentekutt på 0,5 prosentpoeng, noe som brakte renten ned fra 1,5 til 1,0 prosent. Samme dag innførte regjeringen de strengeste restriksjonene i fredstid.
Bare en drøy uke senere gikk sentralbanken enda hardere til verks og kuttet styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 0,25 prosent. Aldri tidligere har styringsrenten ligget så lavt.
– Årsaken er at vi trenger lave renter i næringslivet for å lette kapitalkostnader og eventuelt fremme det som måtte være av investeringslyst, sier Grytten.
Endring betinger åpning
Statistisk sentralbyrå (SSB) la nylig fram sine fremtidsutsikter.
– Vi legger i våre prognoser til grunn at styringsrenten holdes på det nivået som den er på nå også gjennom neste år, og deretter gradvis økes litt, sier SSB-forsker Thomas von Brasch til NTB.
Byrået ser for seg at styringsrenten kan nå 0,75 prosent først i løpet av 2023.
Et sentralt premiss for SSBs prognoser er at de mest inngripende tiltakene lettes på i andre halvdel av 2020, og at aktiviteten i økonomien deretter tar seg opp.
Ikke gjør bankbytte-tabbene
To år fram
DNB Markets forventer at styringsrenten vil holde seg lav «i overskuelig framtid». Først mot slutten av utsiktsperioden, i 2023, venter meglerhuset en forsiktig renteheving.
Nordea Markets tror styringsrenten vil holde seg uendret i minst to år.
– Samlet sett forventer vi at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret på 0,25 prosent og signalisere at styringsrenten mest trolig vil forbli stabil den nærmeste tiden, skriver meglerhuset i en analyse.
Samtidig minner analytikerne om at sentralbanken 20. mars ikke utelukket et videre rentekutt.
Trippel smell
Coronasmellen i norsk økonomi har tre hovedårsaker:
- De restriktive tiltakene her til lands har ført til at aktiviteten og etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien innenlands har gått i stå. – Bråstoppen skyldes at en rekke virksomheter er nedstengt, konstaterer von Brasch.
- Lignende tiltak hos Norges handelspartnere fører til bråstopp også i utenrikshandelen, og det er høyst uklart når eksportmarkedene vil være ute av den akutte fasen av coronakrisen.
- Etterspørselen etter olje har falt med en tredel globalt, noe som har ført til et bratt fall i oljeprisen. Dette rammer den oljefyrte, norske økonomien hardt.
Stor usikkerhet
Det kommer ferske prognoser for økonomien fra Norges Bank torsdag og fra Finansdepartementet i revidert nasjonalbudsjett 12. mai.
Men analytikerne minner om at usikkerheten om utviklingen fremover er usedvanlig stor.
Årsaken er at Norge og mange andre land fremdeles står midt oppe i krisehåndteringen. En eventuelt ny smittetopp senere, med påfølgende nedstengning, vil kunne gi økonomien et nytt slag.
DNB venter et fall i Fastlands-BNP på 5,9 prosent i år.
Over 400.000 nordmenn har søkt om dagpenger siden midten av mars. SSB antar at ledigheten kommer over 6 prosent i år og ikke vil falle lavere enn 5 prosent i 2023.
