I forrige uke meldte Sbanken at de kuttet forvaltningsgebyret på over 400 fond. Dette er et grep banken gjør for at det skal bli enklere og billigere for kundene.

- Når en fondsdistributør selger fond på vegne av forvalteren, får distributøren penger tilbake fra forvalteren. Det vanlige er at distributøren putter denne provisjonen i egen lomme, men vi velger nå å gi dette til kunden, og heller ta en lav årlig pris, sier daglig leder Magnar Øyhovden i Sbanken.

Totalt sett blir dette enklere og billigere for kunden. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, fortsetter Øyhovden.

Et regneeksempel med utgangspunkt i det populære fondet DNB Teknologi med et innskudd på én million kroner og årlig realavkastning på 3,75 prosent, ser slik ut etter 20 år hvis vi sammenligner Sbanken med de øvrige prisene i markedet:

Det skiller «bare» 121.151 kroner i kostnader, men 210.624 kroner i verdien kunden sitter igjen med over en periode på 20 år.

Lenger ned i saken kan du se flere eksempler på hvordan forskjellig forvaltningsgebyr kan spare deg for hundre tusener av kroner.

forbrukerrådet:

- Tilfeldigheter og flaks forklarer hvorfor noen fond gjør det bedre enn andre

- Setter press på oss

Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, er svært begeistret for grepet Sbanken nå har tatt.

- De endrer spillereglene for salg av fond og bidrar til et mer forbrukervennlig marked. Vi håper flere banker følger deres eksempel, sier Jensen til Dinside.no.

Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet understreker at de ikke kommer til å sitte stille i båten når konkurrenten senker prisene, men han kan ikke gå i detalj på hvordan de planlegger å utvikle fondsplattformen sin i tiden som kommer

Nordnet har imidlertid en tydelig ambisjon om å være en ledende aktør i det norske markedet for aksje- og fondshandel på nett.

- Det betyr også konkurransedyktige priser. Økt konkurranse er bra for kundene, og den nye prismodellen fra Sbanken setter selvfølgelig press på oss og andre distributører i markedet, sier Sættem til Dinside.no.

Så mye koster fondene

Hvor høye er forvaltningsgebyrene på fondene akkurat nå, og hvilke fond er det kundene helst velger?

Slik får du best avkastning på sparepengene dine

Dette har Dinside spurt fire banker om:

• Prisene hos DNB, Norges største bank, ligger mellom 0,2 og 1,75 prosent forvaltningsgebyr på deres egne fond, mens eksterne fond solgt gjennom banken har pris opp til to prosent. DNB mottar 0,15 prosent i returprovisjon av eksterne fondssalg.
• De frie aksjefondene til Nordea har et forvaltningsgebyr mellom 0,4 og 1,9 prosent. For kombinasjonsfond varierer forvaltningsprovisjonen fra 0,8 prosent til 1,5 prosent, avhengig av aksjeandel. De fleste av deres aktivt forvaltede aksjefond har en gebyr 1,5 prosent.
• Fondene Sbanken selger spenner seg fra 0,12 til 2,4 prosent. Gjennomsnittprisen på fondene de tilbyr er 1,16 prosent med den nye fondsløsningen, mot 1,53 prosent tidligere.
• Nordnet har fire nordiske indeksfond som er helt gratis kalt Nordnet Superfondet Norge, Sverige, Danmark eller Finland. Fondsprisene deres spenner dermed fra 0 til 2,76 prosent i løpende årlig kostnad. De dyreste fondene er typisk spisse regionfond eller alternativ-, spesial- og hedgefond.

Tar vi en titt på aksjefondene på topp ti-listen til Finansportalen 27. august 2019, ser den slik ut:

Som du ser ligger de fleste gebyrene på 0,2 prosent og samtlige fond er indeksfond. Nordnets gebyrfrie fond er ikke med i listen, siden det ikke er registrert årlige gebyr i Finansportalens oversikt.

Hva er så et billig fond? Ifølge hva fondsansvarlig Geir Ormseth i Finansportalen tidligere har sagt til Dinside, er alt mellom 0,2 og 0,3 prosent forvaltningsgebyr for indeksfond billig og sånn sett gode kjøp. Lavest pris er alltid best, også når det gjelder aktive, norske fond, ifølge Ormseth.

Og, hvor mye utgjør 0,2 og 2 prosent i kroner og øre. Nordnet har følgende regneeksempel for et innskudd på 100.000 kroner i et fond med seks prosent brutto avkastning:

Her kan du, altså, enkelt regne deg fram til hvor mye du taper på fondet etter hvert som årlig kostnad, det vil si forvaltningsgebyret, øker - og det kan være mye:

Har du 2 prosent i årlig kostnad kan det altså koste deg 250.000 kroner i avkastning sammenlignet med 0 prosent i årlig kostnad, men merk deg samtidig forskjellen i avkastning på seks og fire prosent. Hadde avkastningen vært høyere, ville forskjellen blitt mindre, og lavere avkastning ville gitt enda større forskjell.

Dette er fondene kundene velger

Det er både gjengangere og oppsiktsvekkende funn blant de mest populære fondene i de ulike bankene.

Appen selger bra

Blant DNBs kunder er det DNB Global Indeks og DNB Teknologi som er de mest populære fondene. Da de tidligere i år var først ute med å kuttene pris på fond, var det med ønske om å motivere flere til å spare i aksjemarkedet.

- Vi har hatt en kraftig økning i fondssalget i år, og ser at stadig flere tar i bruk i Spare-appen og kjøper fond gjennom den, sier kommunikasjonsrådgiver Kari Vartdal Riise til Dinside.no.

- Oppsiktsvekkende

Hos Nordea er det kombinasjonsfond med aksjeandel under 50 prosent som selger best. De ser, imidlertid, en vridning mot at fond med fokus på bærekraft også selger bedre.

Dette synes Jensen i Forbrukerrådet er oppsiktsvekkende, siden Nordeas kombinasjonsfond i personkundemarkedet ikke har slått indeks i et tjueårsperspektiv.

Kundene velger lav pris

Sbanken har følgende topp fem-liste over de mest kjøpte fondene:

1. DNB Teknologi
2. DNB Global Indeks
3. KLP Aksje Global Indeks V
4. KLP AksjeNorden Indeks
5. Holberg Global

Forvaltningsgebyrene på disse fondene ligger mellom 0,16 og 1,5 prosent.

- Indeksfond har blitt mer og mer populært de siste årene. Når vi ser på omsetning, er det i hovedsak to faktorer vi ser er viktig: Pris og avkastning. De med lav pris er blant de mest kjøpte, samtidig ser vi at fond med god avkastning i den tidshorisonten kunden ser på, selger godt, oppsummerer Magnus Selven, leder for Sbankens rådgiverteam, overfor Dinside.

Spar smart etter alder

Også Nordnet opplever at de mest populære fondene er billige indeksfond, samt gode aktive fond. I første kategori finner vi Nordnet Superfondet Norge og globale indeksfond fra DNB og KLP. I andre kategori finner vi DNB Teknologi og Alfred Berg Gambak, to fond som har knust referanseindeksen i mange år og levert meget god avkastning til kundene, ifølge spareøkonom Sættem.

- Tendensen er at andelen indeksfond øker på bekostning av dyre aktive fond som ikke klarer å slå indeksen, sier Sættem.

- Dette rimer bra med det som har skjedd de siste årene. Selgerne av fond klarer ikke lenger skjule det faktum at billige fond gjennomgående gir bedre avkastning enn dyre fond. Kundene er i ferd med å bli klar over at de billige indeksfondene er den beste investeringen, sier Jensen i Forbrukerrådet.

Fakta om fond

• Aktive fond skal prøve å slå indeksen ved hjelp av et forvalterteam. De er gjerne dyrere enn andre fond.
• Indeksfond, også kalt passive fond, følger børsindeksen uten «å tenke», altså motsatt av aktive fond. Disse fondene er billige.
• Faktorfond ligger midt mellom aktive og passive fond. De skal prøve å slå børsen, men ved hjelp av teknologi, ikke mennesker. Prisen er også midt mellom dyrt og billig. Les mer om faktorfond her.

Når det gjelder aksjefond, har vi få indikasjoner på at dyre fond er bedre enn billige fond. Vi anbefaler forbrukere å bygge opp egen plassering av penger de har til overs rundt globale indeksfond. Det gir risikospredning og god avkastning. Samtidig har det vært lønnsomt å plassere penger i aktivt forvaltede fond som bare investerer i Norge. Det er et av få markeder hvor aktiv forvaltning gjør det bedre enn indeksfond, ifølge Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

sjekk regnestykket:

Så mye sparer du på å ha aksjesparekonto