Aksje- og fondssparing

De «dumme» spørsmålene om fondssparing

Dinside har «lagt hodet på blokka» og stilt ekspertene spørsmålene om aksjer og fond, som du ikke tør å stille selv.

SPAREGREP: Spareøkonom Bjørn Erik Sættem, forklarer forskjellene på å spare i fond og på bankkonto. Video: Michael S. Jæger. Vis mer
Publisert

Du har sikkert hørt at det er smart å spare i aksjer og fond, for det får du mye mer igjen for enn om du har sparepengene dine plassert på en vanlig konto med lav rente.

INFLASJON: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvorfor du taper på å ha sparepengene dine stående på bankkonto nå. Video: Stig B. Fiksdal Vis mer

Samtidig lurer du kanskje på hva som er forskjellen på aksjer og fond, hvordan du starter med fondssparing, om du kan ta ut og sette inn pengene dine så mye du vil hvis du har en aksjesparekonto (ASK), samt hvilken type aksjesparing som passer deg som ikke har noe interesse av å følge børssvingningene med argusøyne.

Å stille disse spørsmålene, derimot, tør du ikke, i frykt for å virke dum.

Derfor har Dinside snakket med et knippe eksperter på feltet og fått svar fra dem, slik at du forhåpentligvis får vite det du trenger for å komme i gang med fondssparing én gang for alle.

Før du starter med fondssparing

Det aller første du bør gjøre, er å kvitte seg med dyr gjeld før du plasserer penger i fond. Å kvitte seg med dyr gjeld er den sikreste måten å oppnå en robust økonomi.

Du bør altså sette deg ned og «ta temperaturen» på privatøkonomien din før du i det hele tatt vurderer å sette sparepenger i fond. Noe av det du bør sjekke er følgende:

  1. Hvor stor gjeld har du, og hvor mye av dette er usikret (kreditt/forbrukslån)?
  2. Når alle de faste månedlige utgiftene dine er betalt, hvor mye har du til overs for det du trenger daglig (mat, medisin, klær osv.)?
  3. Har du en stor nok økonomisk buffer til uforutsette hendelser? Disse nød-pengene bør være lett tilgjengelige på en sparekonto uten bruksbegrensninger.

Forskjellen på aksjer og fond

Én aksje tilsvarer ett deleierskap i ett selskap. Det er med andre ord alle aksjeeierne som samlet eier hele selskapet.

- Du kan minimum kjøpe én aksje, og du blir da deleier i selskapet med alle de rettigheter det innebærer. Jo flere aksjer du eier i et selskap, desto større eier blir du, forklarer spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet til Dinside.

Et aksjefond, på den annen side, kan beskrives som en «kurv» med aksjer, siden aksjefondet må, ifølge reglene for verdipapirfond, investere i minst 16 ulike aksjer for å sikre risikospredning.

Vanligvis består aksjefond imidlertid av langt flere aksjer enn de 16 obligatoriske - et globalt indeksfond har eksempelvis over tusen aksjer i porteføljen.

- Aksjefond har således lavere risiko enn enkeltaksjer, sier Sættem.

Fondssparingen «folk flest» bør velge

Forbrukerrådet mener det er plassering i fond som er det mest hensiktsmessige for vanlige forbrukere med lite erfaring med og interesse for å følge aksjeselskapenes utvikling nøye.

- Av de ulike typene fond som finnes i markedet, viser våre analyser basert på erfaringer fra fondsmarkedet de siste 20 årene, at de mest fordelaktige fondene for forbrukere er globale indeksfond, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet til Dinside, og legger til:

- Det betyr at de billigste fondene er de mest fordelaktige for folk flest.

Et indeksfond er nemlig et lavpriset aksjefond der de årlige gebyrene i snitt er 0,25 prosent, som tilsvarer 3200 kroner for et sparebeløp på 100 000 kroner som står i et fond i ti år. Indeksfond følger automatisk børsindeksens utvikling, og avkastningen fra indeksfond er derfor lik børsens avkastning minus gebyrene.

Hvem bør velge hva?

Aksjer passer for deg som: Fond passer bra for deg som:
Har tid å bruke på sparingen din, og er interessert i finans og næringslivVil ha en tryggere sparing med lavere risiko enn enkeltaksjer
Kan tenke deg å ta en høyere risiko mot muligheten for høyere avkastningHeller vil bruke tid på andre ting og overlate jobben til ekspertene

Kilde: Spareøkonom Bjørn Erik Sættem

Slik fungerer en aksjesparekonto (ASK)

ASK passer deg som sparer langsiktig i aksjer og aksjefond. Fordelen med kontoen er nemlig at du får utsatt skatt ved kjøp og salg, forutsatt at pengene blir stående på kontoen.

- Så lenge du har pengene dine stående på ASK-en, betaler du ikke skatt av gevinsten på avkastningen, forklarer økonomisk rådgiver Eva Sørmo i Enomi overfor Dinside.

- Når du tar pengene ut av ASK-en, derimot, vil du få skatt på gevinst, fortsetter hun.

Hvilken avkastning kan du forvente?

De siste 10 til 30 årene har norske og globale aksjefond gitt rundt ti prosent årlig avkastning i snitt. I samme perioden har rentefond gitt rundt det halve, altså fem prosent. Meravkastningen ved å ta aksjerisiko har vært om lag fem prosentpoeng årlig. I dag er rentenivået nær null. Du kan forvente å få om lag samme meravkastning i aksjemarkedet som tidligere. Dermed er forventet avkastning i aksjemarkedet rundt fem til seks prosent årlig, med betydelige svigninger fra år til år.

Kilde: Bjørn Erik Sættem

En av fordelene med ASK, derimot, er at du kan ta ut det opprinnelige innskuddet ditt først, og gevinsten med skatt seinere.

- ASK gjør det dermed lettere for deg å komme ut av fond og aksjer som har sluttet å prestere, sier Jensen i Forbrukerrådet.

- Du får ikke automatisk en ASK når du starter med fondssparing, men hos de aller fleste tilbydere er en slik konto gratis, sier han videre.

Teknologifond - hva er det med disse?

Du har kanskje hørt snakk om at det kan være lurt å sette noen penger i såkalte teknologifond, uten at du har våget å spørre hvorfor.

- Teknologifond har blitt veldig populære de siste årene, fordi teknologisektoren har gitt veldig god avkastning. Den langsiktige avkastningen i de fleste teknologifond har vært nesten dobbelt så høy som et globalt indeksfond de siste fem til ti årene, men det kan vi neppe forvente fremover, og hittil i år har teknologifondene i snitt gitt svakere avkastning enn globale indeksfond, sier Sættem i Nordnet.

Et teknologifond investerer kun i fond i teknologibransjen, så siden fondet holder seg til en begrenset del av aksjemarkedet, har fondet noe høyere risiko enn et indeksfond, som på sin side typisk investerer i alle bransjer.

- Problemet med slike «bransjefond» er at du ikke vet hvilke slike fond som har framtiden foran seg. Det er som med å spå - det er lettest å gjøre det i ettertid, sier Jensen i Forbrukerrådet.

Slik kommer du i gang med fondssparing

  1. Velg bank eller nettmegler: De fleste banker tilbyr en løsning for fonds- og aksjehandel - Nordnet og DNB er de to største aktørene i Norge på dette.
  2. Velg kontotype: Skal du spare langsiktig i aksjer og aksjefond innenfor EU/EØS, bør du velge aksjesparekonto (ASK). Skal du spare i rentefond, kombinasjonsfond eller amerikanske aksjer, bør du velge investeringskonto (også kalt fondskonto).
  3. Bestem deg for om du vil kjøpe aksjer eller fond, og velg dette.
  4. Velg så mellom å sette inn et engangsinnskudd eller starte en fast, månedlig spareavtale: Det kan være lurt å starte forsiktig med å opprette en liten spareavtale, slik at du blir kjent med sparing i aksjemarkedet. Da oppretter du et automatisk trekk til ASK-en, som trekkes på lønningsdagen.
  5. Husk at når du sparer i aksjefond, er dette penger som har et langsiktig sparemål - det vil si at pengene skal stå i mer enn fem år. Du kan altså få god avkastning ved å spare langsiktig i aksjefond, men det er viktig at du har god forståelse av risiko og at fondsverdiene dine til dels kan svinge mye over tid.

Kilder: Bjørn Erik Sættem og Eva Sørmo

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer