Se for deg en kvinne med mord i blikket, svette i panna, en toåring på armen og tyve kilo i hver hånd. Lag tusen identiske kloner av henne. Slipp disse løs i èn og samme gate.

Stryk det. Slipp dem løs på ett og samme kjøpesenter.

Gi dem så joggefart i tilfeldige retninger. La dem bumpe rundt i fri dressur. Gi alle urealistiske tidsfrister for å nå ett og samme mål. Motivér dem med gamle barndomstraumer og prestasjonsangst. Utfør morbide eksperimenter, som å få dem til å stå i meterlange køer i trange lokaler. Krydre med overraskelser som tomme bankkort, fulle bleier eller ekstremvær.

Du sitter da med utgangspunktet for et voldelig dataspill, en alternativ zombiefilm eller en helt vanlig julehandel. En julehandel jeg i år ikke orket å ta del av.

Samtlige av årets julegaver ble derfor handlet inn med rolig julemusikk og kald juleøl, i min egen lune julesofa, med min bestevenn internett på fanget. Her er hva jeg lærte.

1. Internett har én kunde

Da jeg bodde i Porsgrunn betydde en travel julegate kjente fjes, brede smil og koselige fakler. I Oslo betyr en travel julegate marerittet jeg skisserte over.