Rentemøte mars 2022

Derfor må renta opp

- Uendret rente kan føre til ytterligere prisøkninger for forbrukerne, sier sjeføkonom.

ROPER PÅ RENTEHOPP: Kjersti Haugland i DNB forklarer hvorfor løsningen på en het, norsk økonomi er renteøkning. Foto: Stig Fiksdal
ROPER PÅ RENTEHOPP: Kjersti Haugland i DNB forklarer hvorfor løsningen på en het, norsk økonomi er renteøkning. Foto: Stig Fiksdal Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Høye og økende priser på både strøm, mat og drivstoff kan få de fleste av oss til å lure på hvorfor i all verden Norges Bank er forventet å øke styringsrenta torsdag 24. mars.

Synes du dette er «å gni salt i såret» med tanke på privatøkonomien din?

SIKKERHET: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand anbefaler å ha bufferkonto. Vis mer

- Mange opplever nok at renteøkninger nå ikke gir mening, med tanke på at mange allerede sliter med å få betalt regningene sine, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til DinSide.

- Det er viktig å huske på hvorfor vi har så lav styringsrente. Renta settes ned for å motvirke nedgangstider, og den ble satt historisk lavt som følge av usikkerheten og konsekvensene knyttet til pandemien, fortsetter hun.

De varslede renteøkningene er således egentlig gode nyheter. Det betyr at det går bra med norsk økonomi og at det er lav arbeidsledighet.

- Når det går bedre i økonomien igjen, som nå, må styringsrenta settes opp igjen for å holde prisveksten under kontroll. Dette er tro det eller ei til beste for lommeboka på sikt, forklarer Tvetenstrand.

- Må opp nå

I øyeblikket er norsk økonomi «rødglødende», med betydelig knapphet på både innsatsfaktorer og arbeidskraft, ifølge sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB.

- Sentralbanken er nødt til å sette ei rente som er riktig for temperaturen i økonomien, som igjen påvirker prispresset. Om renta ikke settes gradvis opp nå, er det risiko for at det fortsatt svært lave rentenivået fører til ytterligere prisøkninger for forbrukerne, sier Haugland til DinSide.

Hun legger til at dersom Norges Bank ikke øker renta på torsdag, bli de nødt til å heve renta kraftigere på et seinere tidspunkt, noe som får større negative konsekvenser for aktivitet og arbeidsmarked.

- Overraskende om renta ikke økes

Sjeføkonom Haugland venter at Norges Bank vil heve styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, slik at renta ender på 0,75 prosent i denne omgang.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, forventer også renteøkning på 0,25 prosentpoeng fra sentralbanken på torsdag, og at bankene følger opp å varsle en tilsvarende økning på boliglånsrentene.

- En økning er i tråd med forventningene og de siste prognosene fra SSB. Noe annet enn renteheving vil være veldig overraskende, sier Gundersen til DinSide.

- Videre venter vi at sentralbankens egen renteprognose viser nye rentehopp i juni, september og desember, men med en viss risiko innbakt for at det også kan komme ytterligere rentehopp mellom rentemøtene, sier Haugland i DNB.

- Vi tror Norges Bank ser for seg at styringsrenta skal opptil to prosent innen sommeren 2023, som er det høyeste rentenivået siden 2011.

Mer robust post-pandemi-økonomi

DinSide skrev nylig om statusen for inkassosaker, og da fortalte daglig leder Geir Grindland i Inkassopartner at de merker en økning i inkassosaker for nye personer som aldri før har vært registrert hos dem.

Gjeldsøkonom Morten Trasti i inkassobyrået Intrum bekrefter også en økning i inkassosaker, men legger til at økningen er lavere enn hva de skulle tro ut fra tidligere historikk. Dette tror Trasti det er flere grunner til, blant annet økt sparing under pandemien.

En undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Sparebank 1 ved årsskiftet, viste at 15 prosent hadde fått lavere inntekt på grunn av eller i løpet av pandemien. For ti prosent hadde pandemien fått positive økonomiske konsekvenser, mens 73 prosent oppga at de i liten eller ingen grad hadde fått sin inntektssituasjon påvirket av pandemien.

- Mange forbrukere har styrket økonomien sin gjennom lavrenteperioden. De vil mye lettere tåle de forventede renteøkningene enn de som har akkurat har fått det til å gå rundt, sier forbrukerøkonom Gundersen.

- Du kan si det sånn at de som har spart mye under lavrenteperioden, kan spare mindre når renta stiger, og unngå at forbruket og hverdagsøkonomien blir særlig påvirket av renteoppgangen, sier han.

For de som ikke har spart, derimot, er det kutt i forbruk eller tæring på bufferkontoen som er løsningen når renteutgiftene stiger, ifølge Gundersen.

INFLASJON: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvorfor du kan tape på å ha sparepengene dine stående på bankkonto. Video: Stig Fiksdal Vis mer

- Rene «ketsjupeffekten»

Undersøkelsen til Sparebank 1 viser videre at en renteøkning på ett prosentpoeng ikke medfører noen form for panikk i norske husholdninger.

- Men vi må samtidig huske at mange i år vil oppleve rene «ketsjupeffekten» ettersom renteøkningene ser ut til å komme på toppen at store ekstrautgifter til strøm og drivstoff, sier Gundersen.

Det stemmer nok, som undersøkelsen viser, at det er en del som må prioritere annerledes når alt dette skal håndteres samtidig, avslutter han.

Torsdag 24. mars klokka 10.00 offentliggjør Norges Bank en eventuell renteøkning sammen med sin kvartalsvise pengepolitiske rapport, som sier noe om renteprognosene framover. DinSide følger med!

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer