Det har de siste årene vært en god del debatt om inkassosatsene. Relativt høye inkassosatser har gjort det vanskeligere for folk med betalingsproblemer, som har måttet sitte og se på at kravene mot dem har blitt doblet og tredoblet på relativt kort tid, uten at de har hatt mulighet til å gjøre noe med det.

Samtidig har inkassoselskapene hatt til dels meget høy inntjening, ofte uten å gjøre annet enn å la en datamaskin sende ut ett eller to standardbrev.

Flere partier ville sette ned

For bare noen dager siden hadde DinSide en gjennomgang av partienes innstilling til nedsettelse av inkassogebyrene. Den viste at samtlige stortingspartier med varierende styrke hadde gitt inntrykk av at inkassogebyrene var for høye. Rett før valget kommer så Justisdepartementet og setter ned inkassogebyrene. Inkassogebyrene fastsettes i en forskrift med hjemmel i inkassoloven. Justisdepartementet kan med andre ord endre satsene uten å spørre Stortinget.

Satt ned 20 - 50%

For forbrukere vil inkassosatsene synke med tjue til femti prosent. Den vanligste satsen forbrukerne møter, inkassosatsen for mindre fordringer, går ned fra 1.180 kroner til 590 kroner. En som er sent ute med en betaling på f.eks. 2.500 kroner, vil derfor nå møte et inkassogebyr på 23,6% av opprinnelig krav, mot tidligere 47,2%. Det er stadig en sviende straff for å betale for sent, og antakelig stadig godt betalt for å sende et brev eller to. Men det er tross alt litt nærmere rimelighetens verden.