Det drypper (litt) på klokkeren
De humanitære organisasjonene nyter også godt av oppgangen i økonomien. Men det er de som har lite selv som gir mest.
Siden 1993 har vi hatt en oppgang uten sidestykke i norsk økonomi. Husholdingene har år for år økt sine realinntekter kraftig, og etter en viss innledende forsiktighet har de sannelig visst å bruke pengene også. Men bruker de bare penger på seg selv, eller gir de også bort noe penger til andre som kanskje behøver det mer? DinSide tok en ringerunde:
- Mer solidaritet i nedgangstider
- Det er historisk sett ingen sammenheng mellom giverglede og oppgangskonjunktur, sier assisterende generalsekretær Ragna Tosterud i Redd Barna. - Det er kanskje heller det motsatte. Det virker som om solidaritetsfølelsen er mer fremme i folks bevisshet når det er nedgangskonjunktur.
1997 var likevel en et ganske godt år for Redd Barna, men det innebar ingen vekst som tilsier at folk skulle ha fått bedre råd.
Redd Barna får inn circa 120 millioner kroner fra private givere i året. Omtrent like mye kommer fra staten. Det er 55.000 faddere og i tillegg omtrent 17.000 mennesker som lar seg trekke med et lite beløp hver måned som arbeidsgiver samler inn.
Redd Barna jobber både i Norge og andre land. I utviklingsland er man opptatt av spørsmål som grunnutdanning, seksuelt misbruk, barnearbeid og gjenforening etter borgerkrig og andre katastrofer.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
