Det klamme favntaket

Det hjalp ikke å møte opp i DnB og Sparebank1 Nord-Norge. Det hjalp ikke å ringe, skrive brev eller sende faks. Bankene gir ikke slipp på meg.

Publisert
Sist oppdatert

Det er til å humre av. Men det er også til å stønne irritert av.

Det begynte pent. Jeg stakk innom Sparebank1 Nord-Norge i Tromsø for noen år siden. Si opp konto? Avmålt, men vennlig: Ikke noe problem.

Et par utfylte skjemaer senere spankulerte jeg ut derfra. Et par dager etterpå opprettet jeg kundeforhold til en ny og billigere bank.

Jeg snøftet decibelhøyt da kontoutskriften fra Sparebank1 kom i postkassen måneden etter. Den kunne fortelle at saldoen var 58,35 øre. Hurra, mumlet jeg.

Min private oppryddingsaksjon inkluderte også DnB. I vanvare ble jeg kunde i Norges største bank før jeg visste at det er en kostbar bank.

Jeg troppet opp i DnBs filial på Aker Brygge i Oslo. Dette var i fjor. Avmålt igjen, men effektivt og greit sørget bankmannen for at mine konti gikk over i historien. Er du sikker på at jeg ikke får flere kontoutskrifter i posten? Det var jeg som spurte.

Jeg var klok av skade. Blanke benektelser og overbærende smil overbeviste meg ikke. Og ganske riktig - noen uker senere dukket den sedvanlige DnB-konvolutten opp i postkassen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer