Statsbudsjettet 2022

Dette betyr budsjettet for DIN lommebok

Vi samler opp alt som får betydning for din økonomi i regjeringens forslag til budsjett for kommende år.

MORGENMØTE: Finansminister Jan Tore Sanner møter pressen hjemme før framleggelsen av hans og regjeringens forslag til statsbudsjett. Foto: NTB
MORGENMØTE: Finansminister Jan Tore Sanner møter pressen hjemme før framleggelsen av hans og regjeringens forslag til statsbudsjett. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tirsdag 12. oktober klokka 10:00 legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022.

Vi oppsummerer hva dette budsjettforslaget vil ha å si for vanlige forbrukere og deres lommebøker.

Skatter og avgifter

Det er flere forslag knyttet til skatter og avgifter «folk flest» vil få glede av:

Regjeringen foreslår at trinnskatten reduseres med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter i trinn én og to, som gjelder på inntekt opptil om lag 670 000 kroner. Trinnskattesatsen på høyere inntekter videreføres uendret, men også personer med høyere inntekt får skattelettelse av forslaget. Trinnskatten er en progressiv skatt på lønn, trygd, pensjon og næringsinntekt før fradrag.

Videre foreslår regjeringen å redusere formueskatten ytterligere. Bunnfradraget foreslås økt til 1,6 millioner kroner, og samtidig foreslås det å redusere formuesverdien av aksjer og driftsmidler til 50 prosent av formuesskattegrunnlaget, skriver NRK.

Verdsettelsen av fritids-, sekundærboliger og dyre primærboliger økes. De nye kuttene i formuesskatten har en helårseffekt på totalt 535 millioner kroner.

Foto: skjermdump
Foto: skjermdump Vis mer

Det blir også foreslått et jobbskattefradrag for unge mellom 17 og 29 år. Formålet med dette fradraget er å få flere unge i jobb. Fradraget gir 5170 kroner lavere skatt dersom du får utnyttet fradraget fullt ut, slik fradraget var utformet i høringsnotatet fra i sommer, ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

For å kompensere for økt drivstoffpris, fordi CO2-avgiften økes i budsjettet, økes altså reisefradraget - det vil si fradraget du kan få for reise mellom hjem og jobb dersom avstanden er mer enn 67 kilometer tur-retur, kunne Høyre røpe allerede i august.

– Konkret går dette ut på å senke egenandelen i reisefradraget fra dagens nivå på 23 900 til 14 000 kroner for folk bosatt i de 300 minst sentrale kommunene, forklarer Sandmæl overfor Dinside.

– Hvis egenandelen reduseres, betyr det at pendlere kan reise 30 kilometer lenger med skattefradrag, noe som gir en skattelettelse på om lag 2200 kroner, sier Sandmæl.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand legger til at påtroppende regjering har som mål å halvere ferjeprisene, samt tilby helt gratis ferjer i områder det er færre enn 100 000 passasjerer årlig.

– Dette er målet innen fire år, men vil innføres gradvis, og priskuttet kan utgjøre flere tusen kroner hver måned for de som er avhengig av å ta ferje for å komme seg til jobb, sier Tvetenstrand til Dinside.

Elavgiften senkes med 1,5 øre per kilowattime. Med et årsforbruk på 20 000 kilowattimer betyr det 375 kroner lavere avgifter på ett år - inkludert moms.

– Avgiftskuttet vil imidlertid ikke utgjøre de store forskjellene med tanke på de høye strømprisene som er nå, men alle monner drar. Det er fremdeles viktig å tenke gjennom strømforbruket og kutte der det er mulig for å få ned strømregninga, sier Tvetenstrand.

Støtte for barnefamilier

Barnefamilier kan glede seg over flere støtteordninger.

Foreldrefradraget økes fra 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for påfølgende barn til 25 000 kroner per barn.

Det bevilges blant annet 400 millioner til fritidskortstøtte.

– Med tanke på at 115 000 barn lever i lavinntektsfamilier, er dette utrolig bra. Støtten til fritidskort gir disse familiene tusen kroner i halvåret for å delta på fritidsaktiviteter. Det kan bidra til at flere barn kan ta del i aktiviter med vennene sine og føle seg mindre utenfor, sier Tvetenstrand.

Bostøtten økes med 71 millioner til 3,1 milliarder kroner.

– Forslaget er del av en samlet innsats mot barnefattigdom og vil føre til at om lag 17 000 eksisterende mottakere i gjennomsnitt får 3800 kroner mer i bostøtte per år. I tillegg vil drøyt tusen husholdninger få 8600 kroner i snitt i bostøtte, sier Tvetenstrand i Storebrand.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland har tidligere fortalt NTB at statsbudsjettet for 2022 vil inneholde en ekstrabevilling på én milliard kroner til Husbanken for å sørge for boliglån i distriktskommuner.

– Hvis du har søkt lån i banken og ikke fått det, kan det være mulig å sjekke med Husbanken om de kan gi deg lån dersom dette budsjettforslaget blir vedtatt, sier forbrukerøkonom Tvetenstrand.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer