- For vår del er dette gode nyheter, og det kommer jo godt med nå i disse tøffe tider, sier Håvard Hettervik.

- Uten kutt i barnehagesatsene ville vi vel fått litt økte utgifter, så vi er selvsagt glad for dette.

Han og kona Marina bor i nyoppusset enebolig i Horten sammen med datteren Olivia (1) og hundene Bella og Lykke (begge fire og et halvt år).

Paret har kjøpt tomt og skal bygge seg nytt hus noen kvartaler unna. De har opparbeidet seg en god del gjeld - og det merkes godt på lommeboka at boligrenta har økt de siste månedene.

- Vi er vant til en boliglånsrente på 1,5 prosent. Nå har vi rente på 4,9 prosent på boliglånet og 5,19 prosent på tomtelånet. Et høyere rentefradrag ville jo ha kommet godt med, men det var uansett ikke noe jeg forventet ville komme i budsjettet, så jeg er ikke veldig skuffet, sier Håvard Hettervik.

Fredag morgen la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Åtte av ti skattytere får lavere eller uendret skatt, viser tallene i budsjettet.

For familien Hettervik betyr dette at de får litt mer i lommeboka neste år: 11 429 kroner - eller 952 kroner i måneden.

Angst: - NAV-pengene du kan få

- Denne familien er i utgangspunktet i en heldig situasjon hvor begge tjener godt og de foreløpig bare har ett barn, sier Cecilie Tvetenstrand, spare- og forbrukerøkonom i Storebrand og programleder i Luksusfellen.

Hun har regnet på hvordan familien kommer ut dersom regjeringens forslag til neste års statsbudsjett blir vedtatt.

- Fra august neste år vil de få redusert de månedlige barnehageutgiftene med 1000 kroner i måneden. De vil få en liten økning i trafikkforsikringsavgiften på begge bilene, og mulig høyere strømutgifter siden strømstøtten ble noe justert.

Dette avhenger av at vi får like høye strømpriser det neste året.

- Det viktigste er imidlertid at strømstøtten faktisk blir videreført til neste år, og at det er med å bidra til mer forutsigbare strømutgifter. Når det gjelder skatt blir det ikke de store utslagene i lommeboka det neste året. Det er likevel verdt å merke seg en liten reduksjon i trygdeavgiften, som utgjør en drøy tusenlapp i året for denne familien, sier Tvetenstrand.

Regnestykket har ikke tatt høyde for evt. lønnsøkning neste år.

Barnehage er blant kuttene som monner mest, og familien Hettervik må derfor sies å være blant vinnerne i budsjettet, mener hun.

- Dette kommer godt med i ei tid da andre kostnader øker som matvarer og renter på boliglån.

- Dette vil merkes

- Vinnerne i statsbudsjettet er særlig barnefamilier med ett eller flere barn i barnehage, konstaterer Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank.

- Selv om kuttet i barnehagekostnader først kommer fra august i 2024, vil en tusenlapp i lavere barnehagesatser virkelig merkes for mange i denne gruppa. Mange småbarnsfamilier har anstrengt økonomi nå på grunn av høy økning i priser på varer og høye renter, og en god del av disse familiene har høy gjeld målt mot inntekt, sier han.

I et budsjett med små endringer for mange vil 5000 kroner i lavere barnehagekostnad i 2024, og 12 000 i lavere kostnad hvis satsene videreføres i 2025 virkelig monne, påpeker Reite.

- I svært mange distriktskommuner kuttes maksprisen helt ned til 1500 kroner. På den andre siden vil kuttet i antall måneder med kontantstøtte fra 24 til 20 måneder ramme mange familier som akkurat har fått barn, og gi mindre valgfrihet - så her har vi en av tapergruppene i årets budsjett.

Også husholdninger som eier bil, vil merke endringer i utgiftene til bilhold, sier Reite.

- For dem som ikke har elbil, blir det dyrere å kjøre - men litt billigere å eie. I sum vil bilholdet bli litt dyrere for de fleste med normal bilbruk på grunn av høyere drivstoffavgifter.

Blant endringene som har betydning for elbilister, var forslaget om å justere trafikkforsikringsavgiften det mest oppsiktsvekkende, mener NAF.

Trafikkforsikringsavgiften, tidligere kjent som årsavgiften, var tidligere mye lavere for elbiler enn for bensin- og dieselbiler. Nå får i stedet elbilene høyest trafikkforsikringsavgift.

- Bensin- og dieselbilene får redusert denne avgiften, mens elbilene står på stedet hvil og ender med høyere avgift. Vedum gjør overgangen til elbil vanskeligere, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF.

- Skuffende

- Det er bra med tiltak som hjelper noen av de som sliter mest, som for eksempel barnefamilier med høye boliglån og stram økonomi. Mange av disse har barn i barnehage og vil nyte godt av lavere barnehageutgifter på mange tusen kroner i året, mener Cecilie Tvetenstrand.

- Samtidig er noen tiltakene relativt små i kroner og øre sammenliknet med økte regninger til boliglån og høyere matvarebudsjett. Og skatten vil være som omtrent som før for de aller fleste av oss. Det er noen grupper som sliter nå og vi har vært spent på er om gruppen med enslige forsørgere skulle få et løft gjennom statsbudsjettet. De som har barn i barnehage får jo en solid reduksjon i disse utgiftene, men har du eldre barn er det ingen endringer. Dette var skuffende. Det å håndtere alle utgiftsøkningene som har vært i det siste alene er spesielt tøft.

De færreste har hatt en lønnsvekst som har kompensert for alle de økte utgiftene, påpeker hun.

- Dette statsbudsjettet snur ikke opp ned på hverdagen til de fleste av oss. Mange av dem som sliter nå, vil bære bekymringene med seg gjennom vinteren. Renta er fortsatt på vei opp, og vi må være forberedt på en ny renteheving i desember. Selv det er fint at strømstøtten videreføres, må vi også huske på at strømmen normalt er dyrere om vinteren.

Allerede gratis

- For småbarnsfamiliers økonomi er det klart viktigste i 2024-budsjettet redusert barnehagepris med 1000 kroner per måned, mener Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

- Har du ett barn i barnehagen blir besparelsen på 11 000 kroner i året, og på grunn av søskenmoderasjonen på 30 prosent blir besparelsen på barn nummer to 7700 kroner. Altså en besparelse på 18 700 kroner i året hvis du har to barn i barnehagen.

Regjeringen har allerede gjort barnehage gratis for barn nummer tre. Den maksimale prisen en familie må ut med for barnehage – uansett hvor mange barn de har i barnehagen blir derfor på 3 400 kroner i måneden med de nye prisene.

- Barnehage er allerede gratis for familier i tiltakssonen i Troms og Finnmark. I distriktene 5 og 6 reduseres maksprisen til 1500 kroner, sier Sandmæl.

Regjeringen foreslår å prisjustere terskelverdien slik at det gis stønad når strømprisen overstiger 73 øre per kilowattime før avgifter fra 1. januar 2024.

- Forslaget innebærer at staten for hver enkelt time og i alle måneder vil dekke 90 prosent av strømprisen over 73 øre/kWh i det prisområdet husholdningen tilhører, opptil et månedlig forbruk på 5000 kWh, sier hun.

Regjeringen foreslår å videreføre kontantstøtten for de første sju månedene av støtteperioden og avvikle kontantstøtten for de fire siste månedene.

- Kontantstøtteperioden blir da kortet ned, sammenliknet med dagens ordning, sier Sandmæl.

Heller ikke pensjonistene kommer særlig godt ut i budsjettet, mener hun.

- Blant pensjonistene er det få som har store lån, så de treffes ikke i like stor grad av renteøkningene som de yngre. De som har lav pensjon eller er minstepensjonister, rammes særlig hardt av den høye prisveksten.

Pensjonsreguleringen i vår på 8,54 prosent kom godt med, påpeker Tvetenstrand.

- Men etter flere år med lave justeringer opplever mange pensjonister trang økonomi nå. Når du allerede er pensjonist, er det få tiltak du kan gjøre for å øke inntekten, så da må forbruket justeres der det er mulig. Det var nok enkelte som håpet på flere tiltak for denne gruppa.

- Monner lite

- Regjeringen gjør flere riktige tiltak i neste års budsjett. Det gjelder både lavere barnehagepris, nøytralt budsjett med tanke på renta og satsing på forsvar med hjelp til Ukraina, fastslår Terje Strøm, sjeføkonom i Ny Analyse.

- Samtidig er det uheldig at regjeringen beholder høy arbeidsgiveravgift på lønninger over 850 000 kroner, selv om det er bedre enn slik det var i budsjettet for 2023. For norsk spisskompetanse og IT-næring med flere bransjer vil dette være uheldig i konkurransen med utenlandsk arbeidskraft, sier han.

Skattelettelser for vanlige inntekter er trolig for små til å hjelpe familier på bunn, mener han.

- Det blir for lite per måned målt mot renteutgiftene. Men det henger nok sammen med at det er for dyrt å gi mye skattelette hvis budsjettet ikke skal presse opp renta. Skulle regjeringen gitt mer til alle som tjener under 500 000 kroner, ville det blitt for høy etterspørsel i hele totaløkonomien - noe som igjen ville kunne føre til at Norges Bank må sette opp styringsrenta enda mer, sier han, og legger til:

- Renteøkninger er tøffest for unge i etableringsfasen og for dem som har tatt opp for mye lån. De aller mest vanskeligstilte har ofte ikke boliglån. Lavinntektsgruppene har det verst på grunn av høye matvarepriser, de får rett og slett ikke like mye igjen for trygda lenger. Samtidig har ikke alle som går på trygd barn. For dem er det lite drahjelp å få i lavere barnehagepriser.

Strøm er også litt skeptisk til stor gavepakke til alle pensjonister, siden det er veldig forskjellig økonomi i denne gruppa, påpeker han.

Sjeføkonomen biter seg merke i at det i budsjettet anslås at prisveksten vil ligge på 3,8 prosent neste år.

- Det er lavt. Både i år og i fjor har prisveksten ligget på rundt 6 prosent. De fleste tror prisene vil vokse mindre neste år, men regjeringen legger seg altså på et anslag som er klart lavere enn det Norges Bank forventer.

En viktig politisk betydning av årets prognoser i statsbudsjettet er at regjeringen Støre kan få stor drahjelp mot valget i 2025, mener Strøm.

- Det blir lavere prisvekst, rentetoppen er nådd neste år, og de gir noen fordeler til barnefamilier og pensjonister. Med alt bråket i Høyre, er det plutselig mulig for Støre å komme tilbake, og en lavere prisvekst og rentenedgang i valgåret 2025 gir ekstra fordel. Da blir det jevnt løp om makta. Men det er lenge med nesten to år i norsk politikk. Det kan komme nye skandaler innen den tid. La oss håpe det blir mindre enn de siste åra.

- Skritt i riktig retning

- Dette er et budsjett omtrent som forventet, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen.

To ting er verdt å merke seg med statsbudsjettet for neste år, mener han:

• Regjeringen har bare ca. en fjerdedel av befolkningen i ryggen og må dermed søke oppslutning hos andre politiske partier. Derfor vil budsjettet utvilsomt bli plusset på etter hvert.
• Gjennom hele 2020-tallet blir budsjettene rausere på grunn av høye oljeinntekter.

- Vi går i små skritt i riktig retning for husholdningene, etter å ha vært gjennom det mange vil kalle en skikkelig hestekur i 2022 og 2023.

Barnefamilier der begge foreldre er i jobb og har lite gjeld, er vinnerne i neste års statsbudsjett, mener Andreassen.

- Det ligger i kortene at det blir gratis barnehage om noen år. I og med at man nå kutter prisene både i byer og i distriktene, blir neste steg å fjerne barnehageutgiftene helt for familiene.

For regjeringen har det åpenbart vært viktig å holde på arbeidslinja, mener Eika Gruppens sjeføkonom, og sikter til at det ikke blir noe ekstraordinært løft i sosialstønadene neste år.

- I år økte sosialstønadene med 10 prosent, og i 2024 blir økningen på ca. 4 prosent. Det blir heller ikke høyere barnetrygd neste år. Dette forklarer regjeringen med at de heller har gitt til lavinntektsgruppene i form av kutt i barnehagesatsene. Det er et forsøk på å beholde arbeidslinja samtidig som man hjelper barnefamiliene.

Han tror SV vil komme på banen og kreve mer penger til de laveste inntektsgruppene - slik partiet gjorde i fjor.

- Hvem blir taperne i neste års budsjett?

- Tallet på kvoteflyktninger halveres fra 2000 til 1000. I tillegg blir det ingen utgiftsvekst av betydning for offentlig sektor, justert for inflasjon. Regjeringen har med andre ord lagt seg på en nøktern linje. Dette er et budsjett som høyresiden i Arbeiderpartiet vil like.

Heller ikke de rikeste av oss kommer noe særlig dårligere ut, mener han.

- Man opprettholder formuesskatten og øker beskatningen av aksjer ved at verdsettingen øker fra 55 til 80 prosent. Men hvis vi ser på lønnstabellen, er det lite som gis i skatteøkning for inntekter over 1 million kroner - ca. en tusenlapp.

Andreassen synes regjeringen burde sette samferdselsprosjekter på vent og heller gi flere lettelser til lavinntektsgrupper.

- Man kunne heve minstefradraget for inntektsskatt, øke barnetrygden eller kutte matmomsen.