Det finnes kampsaker som ikke koster penger, slik som homoekteskap og privatskoler, men stort sett dreier norsk politikk seg om å love sterk økning av de offentlige utgiftene. Vanligvis blir velgernes lyst på slikt dempet av at de selv må betale. Men Staten har idag enorme inntekter som ikke kommer fra borgerne, men fra den blå drivhushimmel.

Det er likevel stadig våre egne penger de forsøker å kjøpe oss med. Trass i den store pengesekken, loves det over alle støvleskaft. Viktige løfter vil ikke bli holdt.

Lyntog:

Flere politikere har tatt til orde for høyhastighetstog mellom de norske byene. SV har programfestet det. Om vi snakker om jernbaner á la den japanske Shinkanzen eller det franske TGV, tror jeg trygt vi kan si at dette aldri blir noe av. Hverken Dovrebanen eller Bergensbanen vil bli bygd ut etter slik standard.

Ikke engang Ringeriksbanen, som vil forkorte reisetiden på Bergensbanen med én time, og som gjentatte ganger er vedtatt bygget av Stortinget, kommer til å bli påbegynt i neste stortingsperiode. Kanskje vil det bli bevilget penger til landes beste jernbaneprosjekt, Follobanen, men vi ville ikke vært for sikre på dette heller. Denne banen, på 24 kilometer, er budsjettert til 11,6 milliarder kroner. Det er nærmere en halv milliard kroner per kilometer, eller en halv million kroner pr. meter. Den går riktignok i tunnel nesten hele veien, men det måtte en ny Bergensbane også.