I april ble framsatt et representantforslag om pensjon fra første krone av Arbeiderpartiet og SV på Stortinget. Nylig, nærmere bestemt i slutten av september, ble det avholdt høring, og fristen for å komme med en innstilling er 29. januar 2019.
Etter høringen har både Landsorganisasjonen (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) vært på banen med sine meninger om forslaget, og Dinside.no gir deg en oppsummering av disse.
Dette er forslaget
Men, først: Hva handler egentlig forslaget om pensjon fra første krone om?

På et par minutter kan du øke pensjonen din med en halv million kroner
Forslaget er todelt slik det er lagt fram:
- Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å innføre individuell pensjonskonto.
- Stortinget ber regjeringen, ved å innføre forslaget, om å fremme forslag om lovendringer for pensjonsordningene i privat sektor som sikrer at:
- pensjonsopptjeningen starter fra første krone vi får i lønn
- det gis medlemskap i pensjonsordning også for lavere stillingsandeler enn 20 prosent
- det gis medlemskap i pensjonsordning også for arbeidstaker under 20 år
- det gis pensjon ved fratredelse også for arbeidsforhold som varer kortere enn 12 måneder
Dette forslaget skiller seg fra dagens ordning ved å legge andre føringer enn de i lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), som ble innført i 2006, skriver Nav. I loven står det, blant annet, at det bare gis pensjonsopptjening for den delen av inntekten som overstiger grunnbeløpet (G) i folketrygden.
Slik kan pensjonen din bli påvirket
Kasper Gisholt, nettansvarlig for pensjon i Finansportalen, understreker at dette er en politisk sak han ikke kan uttale seg om på vegne av Forbrukerrådet.
Men, han bidrar gjerne med noen regneeksempler til Dinside.no.
Slik er dagens pensjonsregler:
Lønn | 1 G | Beregningsgrunnlag pensjonsopptjening | Årlig pensjonsinnskudd | Årlig pensjonsinnskudd |
Hvis 2%-ordning | Hvis 5%-ordning | |||
kr 400 000,00 | kr 96 883,00 | kr 303 117,00 | kr 6 062,34 | kr 15 155,85 |
kr 600 000,00 | kr 96 883,00 | kr 503 117,00 | kr 10 062,34 | kr 25 155,85 |
kr 800 000,00 | kr 96 883,00 | kr 703 117,00 | kr 14 062,34 | kr 35 155,85 |
Og, slik blir pensjonsreglene hvis pensjon fra første kroner blir innført:
Lønn | Beregningsgrunnlag pensjonsopptjening | Årlig pensjonsinnskudd | Årlig pensjonsinnskudd | |
Hvis 2%-ordning | Hvis 5%-ordning | |||
kr 400 000,00 | kr 400 000,00 | kr 8 000,00 | kr 20 000,00 | |
kr 600 000,00 | kr 600 000,00 | kr 12 000,00 | kr 30 000,00 | |
kr 800 000,00 | kr 800 000,00 | kr 16 000,00 | kr 40 000,00 |
Dermed får du så mye i økt pensjon ved eventuelle nye regler:
Lønn | Beregningsgrunnlag pensjonsopptjening | Årlig økning i pensjonsinnskudd | Årlig økning i pensjonsinnskudd | |
Hvis 2%-ordning | Hvis 5%-ordning | |||
kr 400 000,00 | kr 400 000,00 | kr 1 937,66 | kr 4 844,15 | |
kr 600 000,00 | kr 600 000,00 | kr 1 937,66 | kr 4 844,15 | |
kr 800 000,00 | kr 800 000,00 | kr 1 937,66 | kr 4 844,15 |
- Som du ser, betyr en ordning med opptjening fra første krone at pensjonsinnskuddene vil øke med om lag 2.000 kroner i året for dem som har minimumsordningen, altså to prosent av lønna i pensjonsinnskudd, forklarer Gisholt til Dinside.no.
- De som har fem prosent av lønna i pensjonsinnskudd vil få cirka 5.000 kroner mer i pensjonsinnskudd, fortsetter han.
LO: En lovendring med stor betydning
Som nevnt innledningsvis har LO engasjert seg i «pensjon fra første krone»-forslaget. De mener at en slik lovendring vil bety mye for dem som har lave inntekter og en dårlig tjenestepensjon, som er vanlig blant kvinner i privat sektor.

Derfor bør du øremerke sparepenger til pensjon
I en artikkel på nettsida sin, peker LO på flere problemer med dagens OTP-ordning:
- Hovedproblemet i dagens ordning er at det bare gis opptjening for den delen av inntekten som overstiger 1G, hvilket betyr at en arbeidstaker som tjener oppunder 200.000 kroner bare får opptjening for halvparten av inntekten, mens en som tjener nær 600.000 kroner får opptjening for fem av seks kroner de tjener.
- I 2014 åpnet Stortinget for at arbeidsgivere kunne spare pensjon for de ansatte fra første krone. Rundt 400.000 arbeidstakere i privat sektor har pensjonssparing for hele inntekten, men én million har det ikke. De som har pensjonsopptjening fra første krone, befinner seg gjerne i mannsdominerte yrker med høy inntekt, mens de som ikke har oppsparing fra første krone befinner seg typisk i kvinnedominerte lavlønnsyrker.
- Et annet stort problemet med dagens ordning er regelen om at du må jobbe tolv måneder før du har rett til pensjonsopptjening, som LO mener stimulerer til ulovlige, midlertidige ansettelser. Arbeidsgiver kan eksempelvis ansette en person midlertidig fra august til juni, og så ansette ham eller henne på nytt i august igjen, og dermed spare kostnader til pensjon.
- Til sist peker også LO på at mange vet rett og slett ikke hva de har i pensjon med dagens OTP-ordning, ifølge en undersøkelse Opinion har gjennomført for dem. Mange tror de har en bedre ordning enn det de faktisk har, og et mer enhetlig pensjonssystem vil gjøre det enklere for folk å vite hva slags pensjonssparing de faktisk har, mener LO.
Er du Arne eller Anne?
LO viser følgende eksempel for å understreke hvorfor dagens ordning er urettferdig:
- «Arne» jobber med forsikring og tjener 64.000 kroner i måneden, som gir ham sju prosent pensjonsopptjening ut fra gjennomsnitt i bransjen. Han har altså pensjonsopptjening fra første krone, hvilket de fleste med høy opptjeningsprosent har, og arbeidsgiveren setter av rundt 4.500 kroner måneden til hans tjenestepensjon.
- «Anne» jobber på hotell, en bransje hvor gjennomsnittlig månedslønn er under halvparten av lønna i bank og forsikring, drøyt 30.000 kroner i måneden. Med den lønna, uten pensjon fra første krone og med lovens minimum på to prosent pensjonssparing, vil den årlige utgiften for arbeidsgiver være litt over 5.000 kroner.
- Arne tjener dermed dobbelt så mye som Anne, men han får ti ganger så mye i pensjonsopptjening.
NHO: Vil koste norske arbeidstakere dyrt
Noen som ikke er like positive til «pensjon fra første krone» er NHO. De mener rett og slett at dette er en dårlig idé.
I en artikkel forteller Nina Solli, regiondirektør for Oslo og Akershus, at de bransjene som vil rammes hardest av «pensjon fra første krone» er de som i dag er flinke til å inkludere i sine ansettelser, som reiseliv, varehandel, renhold og sikkerhet. Dette er også bransjer som er veien inn i arbeidslivet for mange.
- Det vil nemlig føre til økt byråkrati ved å melde dem inn og ut av en pensjonskasse, sier Solli.

Hjemme med småbarn? Du kan tjene pensjon om du oppfyller disse kravene
«Grunnen til at mange ikke har pensjon fra første krone i dag, er måten folketrygden er bygd opp på», står det videre. For at pensjonsopptjeningen skal bli rettferdig, vil de som tjener minst få en større andel pensjon fra folketrygden enn de som tjener mer, for eksempel kvinner som har vært hjemmeværende deler av sitt yrkesaktive liv eller har jobbet i omsorgsyrker med en lav stillingsbrøk.
- Å innføre pensjon fra første krone vil koste norske arbeidsgivere dyrt, sier Solli.
For at vi skal kunne opprettholde det velferdsnivået vi har i dag, må vi skape 600.000 nye arbeidsplasser innen 2050, og dette gjør vi ikke ved å gjøre det dyrere å skape jobber, fortsetter regionsdirektøren.
- Vi må heller gjøre terskelen inn i arbeidslivet lavere for utsatte grupper. Derfor er pensjon fra første krone en dårlig idé, sier hun.
