Klart det er trivelig å prate med dem du jobber med. Du har lov til å vise hvem du er, og det at dere deler personlige historier med hverandre bidrar til samholdet på arbeidplassen.

Men det finnes grenser for hva dere bør fortelle hverandre - og for hvor lenge dere skal sitte og sludre.

Les også: Vi er mer private på jobb

Bla-bla-bla...

«Huffameg, jeg hadde en aldeles skrekkelig start på dagen; ungene var grinete, Maja nektet å ta på seg strømpebuksa, Sebastian smurte sjokoladepålegg utover den nye blusen min, og på toppen av det hele begynner gubben å sutre over at..., bla-bla-bla»...

Og så er du igang, og kollegaen følger opp med historien om den gangen..., bla-bla-bla...

Skjønner du? Dette er ikke småprat, det er kakling. Og selv om sladder kan gjøre deg mer populær blant kollegene, higer etter all sannsynlighet opptil flere av medarbeiderne rundt dere etter å be dere klappe igjen skvaldregapet.

Vil du ha behagelig stemning på jobb - og en sunn balanse mellom jobb og privatliv, bør du droppe denslags løsprat.

Vei dine ord

Selvsagt har du lov til å fortelle om viktige ting i livet ditt, både gleder og sorger. Det er viktig at folk som jobber tett sammen vet hvor de har hverandre. At kona måtte støttes ut fra den fuktige festen i helgen er nok imidlertid de færreste på arbeidsplassen din interesserte i å høre om.