- Har du ikke kjøpt det regninga viser, kan du bare nekte å betale den, sier Paal Bjønness, juridisk rådgiver ved Forbrukerrådets sekretariat.

Grunnen? Du har ikke noe å bevise, uansett om du har brukt kortet i Norge eller i utlandet, over disk eller i en nettbutikk.

Beviser

- Kortselskapet og banken har bevisbyrden, ikke du. De må sannsynliggjøre at det er du som har bestilt eller kjøpt den aktuelle varen, sier Bjønness.

Siden det er bortimot umulig for kredittaktørene å bevise dette, er praksisen i de fleste tilfeller at de stryker beløpet det er snakk om. De tar tapet, for å si det slik.

Verre er det om det er snakk om svindel med et såkalt debetkort, der pengene trekkes fra kontoen din med en gang. Da merker du pengetapet momentant.

Med en gang

Finansavtaleloven gjør heldigvis at du får pengene tilbake.

Loven gir nemlig kredittselskapene såkalt "tilbakeføringsplikt". De må tilbakeføre pengene til kontoen din med en gang du har meldt fra om svindelen, og signert en erklæring om at det ikke er du som har brukt pengene. Skulle det mot formodning vise seg at du har bestilt eller kjøpt det som regningen viser, må du betale pengene tilbake til selskapet.