Endre skattekortet

Du kan tape på å betale for mye skatt

Det er nemlig null prosent rente på tilgodeskatten. Dermed kan det heller lønne seg å få restskatt.

KJØPEKRAFT: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvorfor du taper på å ha sparepengene dine stående på bankkonto når rentene er lave. I saken under kan du lese om at tilgodeskatt også gjør at du kan tape kjøpekraft. Video: Stig B. Fiksdal Vis mer
Publisert

I år er det ingen renter på restskatten - og derfor kan du fint vente til siste frist med å betale eventuell restskatt i år.

Samtidig er det null prosent rente på tilgodeskatt også, altså beløpet du får tilbake dersom du har betalt for mye skatt.

- Dette er leit hvis du har fått et stort beløp tilbake fra Skatteetaten, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til Dinside.

Så mange kan få tilgode- og restskatt i år

For hele befolkningen har Skatteetaten per nå de foreløpige tallene basert på det som er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Disse tallene har dermed ikke med endringer som folk selv gjør, eller etaten gjør i behandling av skattemeldingen - det har de først når alle har mottatt skatteoppgjøret.

  • 1 003 845 skattebetalere har foreløpig restskatt, og gjennomsnittlig restskattbeløp er 24 166 kroner.
  • 2 700 813 skattebetalere har foreløpig fått tilbake penger de har betalt for mye i skatt, og det gjennomsnittlige tilgodebeløpet er 11 991 kroner.

Du taper kjøpekraft

Grunnen til at null-renta på tilgodeskatten er så kjip, er at prisveksten på varer og tjenester øker mer enn pengene dine gjør i verdi, både hvis du har hatt et altfor høyt skattebeløp og hvis pengene står på en konto med lav rente.

- Å få tilbake på skatten oppleves av mange som en gave fra staten, men det er dine penger du får tilbake. Når renta på tilgodeskatten er null, og du har kontroll på skatten du skal betale, kunne du ha tjent mer ved å heller spare pengene på en måte som gir deg renter, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til Dinside.

La oss se på et par eksempler som viser hvor mye mer pengene dine vokser i verdi på en sparekonto eller i fond sammenlignet med hos skattemyndighetene når det ikke er rente:

  • Sett at du får 10 000 kroner tilbake på skatten med null prosent rente.
  • Hadde du hatt samme beløp stående på en sparekonto med én prosent rente (som for øvrig er uvanlig høy sparerente i disse dager), hadde du hatt cirka 10 050 kroner etter tolv måneder, og trekker vi fra skatt på renteinntekter (22 prosent), sitter du igjen med 10 039 kroner.
  • Plasseres de 10 000 kronene i fond, derimot, og vi legger Finans Norges forventning om avkastning på aksjer (5,75 prosent) til grunn, vokser pengene til 10 309 kroner, og dette beløpet må du betale gevinstskatt på den dagen du selger fondet.
  • Sparer du 10 000 kroner i et globalt indeksfond (MSCI World) i løpet av tolv måneder, ville pengene hatt en verdi på 10 911 kroner 31.desember 2020.

Husk at dersom du skal starte med fondssparing bør tidshorisonten være lang. Du bør altså ikke være i tvil om du kanskje må bruke disse pengene til å betale restskatt etter ett år, ifølge Sandmæl.

SIKKERHETSNETT: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand forklarer hvorfor du bør ha en bufferkonto. Bufferen kan, blant annet, brukes til å betale overraskende restskatt. Vis mer

- I år kan det lønne seg med restskatt

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen forklarer at det i utgangspunktet er to faktorer som avgjør om det lønner seg å få restskatt eller tilgodeskatt:

Hvilken rente du må betale på restskatten og hvilken alternativ avkastning du kan oppnå.

- For 2020 var restskattrenta null prosent, og i en sånn situasjon vil det i utgangspunktet lønne seg å få restskatt - såfremt du eksempelvis har hatt penger stående på en høyrentekonto i stedet, sier Lothe til Dinside.

Hvis du har så høy nettoformue at du betaler formuesskatt, har imidlertid også dette betydning. Forskuddstrekk som du har betalt inn til skattemyndighetene i løpet av inntektsåret er nemlig ikke en del av nettoformuen, og du betaler altså ikke formuesskatt av denne.

- Formuesskatten utgjør 0,85 prosent av nettoformuen, slik at det ikke vil lønne seg å få restskatt dersom avkastningen ikke overstiger dette beløpet, selv med null i rente på restskatten, påpeker Lothe.

Restskatt = rentefritt lån

Lothe legger til at i et år med «normal» rente på restskatt, vil det vanligvis lønne seg å betale inn restskatten innen 31. mai, og på den måten slippe renter på restskatten. Da kan du ha midler tilgjengelig fram til dette tidspunktet, og samtidig slippe renter på restskatten, men ulempen er at midlene da inngår i grunnlaget for formuesskatt, ifølge ham.

Forbrukerøkonom Tvetenstrand i Storebrand sier at i praksis er det slik at det du betaler for lite i skatt gjennom et år, blir et lån fra staten.

- Så lenge du betaler tilbake det du skylder før 31. mai, er dette et rentefritt lån. Sånn sett kan det være lønnsomt dersom du har disse pengene på en konto med høyere renter, sier hun, men legger til:

- For å dra nytte at dette må du imidlertid være disiplinert og betale pengene i tide, hvis ikke påløper det renter med tilbakevirkende kraft til 1. juli i inntektsåret og fram til forfallsdato. Selv om det er spesielt med nullrente i år, gjør likevel dagens lave rentenivå at det lite å tjene på å spekulere i når det lønner seg å betale skatten.

Slik settes tilgodeskatt- og restskattrenta

Rentesatsene fastsettes av Finansdepartementet. Renter på tilgode- og restskatt beregnes med samme sats. Tilgodeskattens rente beregnes fra 1. juli i inntektsåret og fram til datoen skatteoppgjøret blir sendt skattyter, mens restskattenta beregnes fra 1. juli i inntektsåret og fram til forfall første termin. Rentene beregnes med utgangspunkt i Norges Banks styringsrente per 1. januar i fastsettingsåret, men med en reduksjon på 28 prosent.

Sikre deg riktig skattetrekk

Tvetenstrand mener det er viktigere at du har et bevisst forhold til skattekortet ditt og gjør endringer i det hvis du, for eksempel, skifter jobb, går opp/ned i lønn, får skattepliktig utleieinntekter, kjøper/selger bolig og får mer/mindre lån.

- Alle store endringer i livet som påvirker inntekter og fradrag bør du oppdatere i skattekortet. Gjør du dette til en vane, vil du alltid betale riktig skatt, sier forbrukerøkonomen.

Den 15. desember 2020 lå skattekortet for 2021 klart hvis du logget inn via Skatteetatens nettside. I fjor opplevde mange store endringer i privatøkonomien, for eksempel grunnet permitteringer eller rentekutt, og dette kan ha store innvirkninger på skatten du skal betale også i 2021.

Skattekortet for 2022 blir tilgjengelig i desember i år. Det er da viktig å kontrollere grunnlaget skattekortet bygger på (hvilke inntekter, fradrag, formue og gjeld som er lagt inn). Hvis beløpene er feil, bør du korrigere disse når skattekortet blir tilgjengelig, ifølge Lothe i Skattebetalerforeningen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer