"E-mynt" ga netthandel på 90-tallet

Og ekspertene tvilte på at netthandel kom til å ta av.

GAMLE DAGER: I 1997 forsøkte DNB å få E-mynt til å bli nordmenns netthandel-løsning. Slike skilt skulle pryde nettbutikkene som støttet valutaen.  Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
GAMLE DAGER: I 1997 forsøkte DNB å få E-mynt til å bli nordmenns netthandel-løsning. Slike skilt skulle pryde nettbutikkene som støttet valutaen. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

"DnB har nå, som den første banken i Norge, startet sitt pilotprosjekt med bruk av elektroniske mynter på Internett".

Det meldte DNB i en pressemelding 24. november 1997. Systemet kalte de E-mynt (TM), og skulle være løsningen på det kremmerne hadde ventet lenge på: Sikker betaling via nettet.

Mer mimring: Husker du hvor vanskelig det var å ha mobiltelefon for bare ti år siden?

Ett år før DNB merkevarebeskyttet ordet ble "e-mynt" registrert i Språkrådets nyord-liste, etter en artikkel i Computerworld hvor det blant annet ble skrevet:

"Går vi mot en fremtid der papirpenger blir erstattet av digitale, og der vi sitter ved vår egen datamaskin og betaler pizza-regningen fra en harddisk-pung?"

Vanskelig å bruke

Ja, vi gikk mot en fremtid der papirpenger ble erstattet av digitale. Men ikke helt slik alle hadde sett for seg.

DNBs E-mynt fungerte nemlig på følgende måte: Først måtte du inngå en egen avtale med DNB om å bli E-mynt-kunde. Videre måtte man laste ned et program til PC-en. Mac ble ikke støttet. Dette ga deg en "lommebok i et vindu på PC-en", som DNB skrev, som du kunne fylle med penger fra bankkontoen din. Så var det å finne en nettbutikk som støttet E-mynt. Ingen enkel øvelse i begynnelsen, for i pilotfasen var det kun Interflora, nettutgaven til Dagens Næringsliv og Akers Mic. Når betalingen skulle skje, fikk du opp et vindu som viste hva du var i ferd med å betale, og du kunne bekrefte utbetalingen. Interessant nok kunne betalingen skje helt anonymt, slik blant annet Bitcoin fungerer i dag. Betalingene hadde flere begrensninger. Blant annet måtte de ikke være høyere enn par tusen kroner, og kunne bare skje innad i Norge. Få med deg: Bitcoin er uegnet som betalingsmiddel!

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer