En glemt mat- og medisinplante

Kvann var en av våre aller viktigste mat og medisinplanter for noen hundre år siden. I vårt første lovverk fra 1200-tallet, Magnus Lagabøtters lover, var det egne paragrafer om forvaltning av kvann- og løkhager.

Publisert
Sist oppdatert

Kvann var en av de mest brukte og høyest verdsatte grønnsakplanten både i vikingtiden og middelalderen. I dag er det nesten ingen som bruker denne ”juvelen” verken som grønnsak eller krydderplante - den er nesten helt glemt. Nesten like stor plass har den hatt i medisinen , der den har vært brukt som et universalmiddel mot alt fra pest - som var en fellesbetegnelse på smittsomme sykdommer - til slapphet og dårlig fordøyelse. At den hadde en stor plass og var høyt skattet på både kjøkken og apotek var an av årsakene til at Linne ga planten det latinske navnet Angelica archangelica, som betyr engel-erkeengel planten.

Mange stedsnavn i Norge er oppkalt etter kvann. Vi har Kvanndal i Hardanger og vi har navn som Kvanndalstind og Kvanngarsnes. I bygda Syvde på Sunnmøre var kvann en høyt skattet plante. Tidlig om våren dro folk til fjells til et slags kvanngilde, eller som det står beskrevet i presten Hans Strøms bok Sunnmørs beskrivelse fra slutten av 1700-tallet:”blot for at ede joll”. Det tyder på at folk likte smaken svært godt og at de trengte C-vitaminer etter en lang vinter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer