Strømpris

- Enkelt å starte strømselskap

Det sier bransjeorganisasjonen Energi Norge. Men er dette til fordel eller ulempe for oss forbrukere?

STRØMSALG: Hva må egentlig til for at noen skal starte et strømselskap og begynne å selge strøm til oss forbrukere? Dette forklarer vi i saken nedenfor. Foto: NTB
STRØMSALG: Hva må egentlig til for at noen skal starte et strømselskap og begynne å selge strøm til oss forbrukere? Dette forklarer vi i saken nedenfor. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Nylig arrangerte strømbransjeorganisasjonen Energi Norge sin årlige markedskonferanse, hvor Din Side var til stede.

Motkraft, én av de nye «utfordrerne» på strømmarkedet, holdt et innlegg under konferansen der de blant annet sa de opplevde det som overraskende lett å starte et strømselskap.

Dette vil Din Side ser nærmere på - for hva må egentlig til for å selge strøm til oss forbrukere?

Slik startes et strømselskap

Næringspolitisk rådgiver Ulf Møller i Energi Norge sier at det i utgangspunktet er enkelt å starte et strømselskap.

- For å kunne omsette strøm, må det søkes om omsetningskonsesjon fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). En slik konsesjon er relativt enkel å få, men den burde kanskje være enklere å miste, sier Møller til Din Side.

STRØMSMART HJEM: I denne loftsleiligheten har Kenneth Nilssen (41) et speil som viser strømpris og - forbruk i sanntid, og via app kan han starte vaskemaskinen når det er lavest strømpris. Video: Embla Hjort-Larsen. Foto: Jørn H. Moen Vis mer

Videre lister han opp de øvrige stegene i å starte et strømselskap:

  • Strømselskapet som startes må være medlem av Elhub for å kunne ta i mot og utveksle data, noe som har en årlig kostnad på rundt 50 000 kroner pluss et lite gebyr per kunde. De må i tillegg kjøpe inn elsertifikater ut fra hvor mange kunder de har
  • Det må ha ett KIS-system (kundeinformasjonssystem) for å kunne fakturere kundene. Fakturerer selskapet kun strøm, er det enklere enn om det også skal fakturere nettleie, såkalt gjennomfakturering, for da trenger de også avtale med nettselskapet. Flere av de nye strømaktørene fakturerer kun strøm, så vidt Møller vet.
  • Selskapet må enten være balanseansvarlig (BRP) eller inngå en avtale med en eksisterende aktør, noe eksempelvis Motkraft har gjort. De kjøper strømmen på strømbørsen Nordpool og stiller nødvendig sikkerhet både overfor Nordpool og Statnett, noe som er utfordrende for tiden. Denne sikkerhetsstillelsen skjer gjerne «back-to-back», slik at strømselskapet stille sikkerhet overfor aktøren som handler for dem.
  • Med andre ord; kapital er viktig, særlig i disse tider. Kraften gjøres opp raskt, mens kundene blir avregnet månedlig og faktureres etterskuddsvis.
  • Ikke alle kunder gjør opp for seg, så da trenger også strømselskapet avtale med et inkassoselskap.
  • Skal de selge fornybar kraft, må de ha avtale med registeransvarlig (Statnett) for kjøp av opprinnelsesgarantier.
  • Hvis strømselskapet skal tilby fastprisavtaler, må dette handles inn på såkalte prissikringskontrakter, enten gjøre via Nasdaq eller direkte avtaler med en produsent (ofte kalt en PPA-avtale). På Nasdaq må de stille sikkerhet, betale medlemsavgift og løpende volumbasert gebyr. En aktør kan selvfølgelig kjøpe inn disse tjenestene via mellomledd, men da løper jo de samme kostnad.

Oppsummert kan vi si at det strømselskapets avtaler må dekke av selskapets utgifter er det som er knyttet til kundeservice, fakturering, handel på Nordpool/Nasdaq, inkasso, markedsføring og andre faste kostnader de måtte ha. Hvis strømselskapet driver «fortjenestefritt» eller «non-profit», tar de ikke profitt i tillegg til disse kostnadene.

- «Avtalejungel»

Forbrukerrådet har ingen ønsker om at det skal være vanskelig å starte opp strømselskap.

- Men det forutsetter at alle driver etter gjeldende lover og regler, og at det sanksjoneres skikkelig mot de som ikke gjør det, sier forbrukerjurist Thomas Iversen til Din Side.

Samtidig mener Iversen det er vanskelig å bare se oppsiden ved at et utall aktører skal tilby oss forbrukere akkurat samme tjeneste.

- Det er definitivt et metningspunkt, der nok et strømselskap ofte bare bidrar til dysfunksjonell konkurranse i markedet, sier han, og fortsetter:

- Allerede i dag ser vi at konkurransen også har ført til en «avtalejungel» hvor det er tilnærmet umulig å vite om du som forbruker sitter på en god eller dårlig avtale, og hvor selskapene dytter meningsløse tilleggstjenester på kundene sine.

Forbrukerjuristen framholder at brudd på regelverket for energiomsetning kan føre til sanksjoner, for eksempel alt fra bøter til at omsetningskonsesjonen trekkes tilbake.

- Det er likevel veldig sjelden at strømselskaper mister omsetningskonsesjonen sin, avslutter Iversen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer