I januar ble loven om tilgift opphevet. I utgangspunktet var dette et tap for norske forbrukere. Vi tjener på konkurranse. Skal konkurransen virke, må vi vite hva varene koster hver for seg. Konsepter der det selges en tv med en medfølgende sykkel, eller fagforeningsmedlemskap med innboforsikring, tåkelegger priser. Uklarhet om priser tipper maktbalansen i leverandørenes favør, forbrukeren blir usikker, men selgeren kjenner sine kalkyler godt.

Ville beholde forbud mot samlemerker

Rabattkort og rabattmerker var i utgangspunktet tillatt etter den gamle markedsføringsloven, så lenge de ikke ble rammet av tilgiftsforbudet. Men en ny paragraf 18, om forbud mot samlemerker, var tatt inn i lovforslaget. I henhold til denne bestemmelsen skulle det være forbud mot samlemerker som ikke lot seg veksle inn i penger eller i mer av produktet som hadde gitt merkene. Samlemerker som bare ga rett til et helt annet produkt, skulle altså forbys.

Men også her har EU grepet inn i forbrukernes disfavør. EU-domstolen har nylig avsagt flere dommer som tyder på at det norske forbudet mot samlemerker ville vært i strid med EUs regler. Derfor er paragraf 18 foreløpig ikke satt i kraft. Antakelig blir den droppet helt.