Få fire prosent hos futen

Glem innskuddsrentene til bankene og vanskelige risikoprosjekter. Staten er den beste sparegrisen for lønnstakere.

Publisert
Sist oppdatert

Få fire prosent hos futen

  1. Sammenlikn bank- og skatterenter


Det flommer ikke akkurat over med lukrative sparetilbud for vanlige lønnsmottakere for tiden. For småsparere med liten lyst på risiko, ligger de beste bankrentene rundt 2,5 prosent pr år.

BSU-rentene er litt hyggeligere lesning. Mange tilbud ligger rundt 3-tallet. Med dagens prisstigning, gir dette en realrente på omtrent 0,5 prosent for alle som ikke betaler formuesskatt - det vil si de fleste under 50 år.

Overraskende er det faktisk de kommunale skatteoppkreverne som gir småsparere og lønnsmottakere et lyspunkt i en ellers traurig hverdag. Rentebetingelsene for for mye innbetalt skatt i 2003 er faktisk så gode at de tilsvarer 4 prosent rente i banken.

2,5 blir til 4

Har du innbetalt for mye forskuddsskatt og forskuddstrekk innen utgangen av inntektsåret, mottar du som godtgjørelse 2,5 prosent av det du har betalt for mye. Beløpet utbetales i juni for lønnstakere og pensjonister, og det beregnes ikke skatt av disse rentene. Les forskriften om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt her.

Betalte du 1000 kroner for mye i skatt hver måned i 2003, får du utbetalt 12300 kroner i juni - 300 kroner er renter (2,5 prosent) som du ikke skal skatte av.

For å få like mye igjen i renter etter skatt ved banksparing, måtte du ha funnet en bank som ga deg 4 prosent rente på innskuddene gjennom hele 2003 og nesten halve 2004. Vi kjenner ikke til noen bank som gir et så godt tilbud i dag.

Slik gjør du det

Det er vesentlig enklere å få lov til å bli trukket mer i skatt enn å få innvilget lavere skattetrekk.

Ifølge Skattedirektoratet trenger du bare å be arbeidsgiver om å øke skattetrekket når du ønsker endringer i statskassens favør.

Skal du derimot få lov til å trekkes mindre i skatt, må skatteetaten vurdere om din begrunnede søknad kvalifiserer til nytt skattekort.

Men hvor lenge varer det?

- I praksis endres disse avregningsrentene maksimalt en gang i året, forteller ekspedisjonssjef Thorbjørn Gjølstad i Finansdepartementets skatte- og avgiftslovavdeling.

- Om det blir noen endringer senere i år, med virkning for inntektsåret 2004, vil avhenge av den samlede renteutvikling, fortsetter han, og tilføyer at fordi rentesatsene må være sjablonpreget i forhold til kredittid og markedsrente, vil satsene kunne ligge under en markedstopp og over en markedsbunn.

- Men at satsene på lengre sikt vil bli tilpasset de mer langsiktige svingninger i markedsrenten, må man regne med, avslutter Gjølstad.

Endringen til satsene vi ser i dag ble vedtatt så sent som i desember i fjor. I prinsippet kan dette bety at satsene for 2004 kan bli endret ved årsskiftet. I lys av at vi nå forventer renteøkninger til høsten, er det imidlertid lite sannsynlig at Finansdepartementet vil ønske å sette skatterentene ned.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer