Det flommer ikke akkurat over med lukrative sparetilbud for vanlige lønnsmottakere for tiden. For småsparere med liten lyst på risiko, ligger de beste bankrentene rundt 2,5 prosent pr år.
BSU-rentene er litt hyggeligere lesning. Mange tilbud ligger rundt 3-tallet. Med dagens prisstigning, gir dette en realrente på omtrent 0,5 prosent for alle som ikke betaler formuesskatt - det vil si de fleste under 50 år.
Overraskende er det faktisk de kommunale skatteoppkreverne som gir småsparere og lønnsmottakere et lyspunkt i en ellers traurig hverdag. Rentebetingelsene for for mye innbetalt skatt i 2003 er faktisk så gode at de tilsvarer 4 prosent rente i banken.
2,5 blir til 4
Har du innbetalt for mye forskuddsskatt og forskuddstrekk innen utgangen av inntektsåret, mottar du som godtgjørelse 2,5 prosent av det du har betalt for mye. Beløpet utbetales i juni for lønnstakere og pensjonister, og det beregnes ikke skatt av disse rentene. Les forskriften om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt her.
Betalte du 1000 kroner for mye i skatt hver måned i 2003, får du utbetalt 12300 kroner i juni - 300 kroner er renter (2,5 prosent) som du ikke skal skatte av.
For å få like mye igjen i renter etter skatt ved banksparing, måtte du ha funnet en bank som ga deg 4 prosent rente på innskuddene gjennom hele 2003 og nesten halve 2004. Vi kjenner ikke til noen bank som gir et så godt tilbud i dag.
Slik gjør du det
Det er vesentlig enklere å få lov til å bli trukket mer i skatt enn å få innvilget lavere skattetrekk.
Ifølge Skattedirektoratet trenger du bare å be arbeidsgiver om å øke skattetrekket når du ønsker endringer i statskassens favør.
Skal du derimot få lov til å trekkes mindre i skatt, må skatteetaten vurdere om din begrunnede søknad kvalifiserer til nytt skattekort.
Men hvor lenge varer det?
- I praksis endres disse avregningsrentene maksimalt en gang i året, forteller ekspedisjonssjef Thorbjørn Gjølstad i Finansdepartementets skatte- og avgiftslovavdeling.
- Om det blir noen endringer senere i år, med virkning for inntektsåret 2004, vil avhenge av den samlede renteutvikling, fortsetter han, og tilføyer at fordi rentesatsene må være sjablonpreget i forhold til kredittid og markedsrente, vil satsene kunne ligge under en markedstopp og over en markedsbunn.
- Men at satsene på lengre sikt vil bli tilpasset de mer langsiktige svingninger i markedsrenten, må man regne med, avslutter Gjølstad.
Endringen til satsene vi ser i dag ble vedtatt så sent som i desember i fjor. I prinsippet kan dette bety at satsene for 2004 kan bli endret ved årsskiftet. I lys av at vi nå forventer renteøkninger til høsten, er det imidlertid lite sannsynlig at Finansdepartementet vil ønske å sette skatterentene ned.
