Inkassosaker i fleng, skyhøy kredittgjeld og dårlig betalingsmoral har preget mange nordmenns økonomi de siste årene.
Ifølge Den norske Bank er trenden nå i ferd med å snu.
Færre
- Vi ser ikke bare en utflating, men også en nedgang i veksten i forbrukskreditt nå. Etterspørselen etter kortsiktig kreditt er synkende, sier Aud Helen Rasmussen, forbrukerøkonom i DnB.
Interne prognoser i DnB-konsernet, som totalt har 1,8 millioner bankkunder, viser en klar nedgang. Færre personer tyr til kreditt.
Tall fra analyselselskapet Creditinform og Finansieringsselskapenes Forening bekrefter trenden.
- Veksten i forbrukskreditt har utvilsomt sunket i tredje kvartal, sier Lars Carlsson, administrerende direktør i Creditinform.
Rente-effekt
Pilen peker altså nedover igjen. Hvorfor? Nordmenn trenger rett og slett ikke kredittkronene.
- Renten har gått så mye ned det siste året at de fleste har fått betydelig bedre råd. Derfor må de ikke lenger ty til kortsiktig kreditt for å betale regningene eller finansiere varekjøp, sier Rasmussen.
Også Carlsson peker på rentekuttene som hovedgrunn, men ser flere årsaker.
- De dårlige tidene med høy arbeidsledighet og mange konkurser har gjort nordmenn forsiktigere. Da bruker færre kreditt, sier han.
Kutt
Nordmenn hadde totalt 4,895 milliarder i forbruks- og kredittkortlån i første kvartal i år. Dette økte til 5,029 milliarder i andre kvartal. Kredittbeløpene er altså blitt høyere.
- Færre låner, men flere må låne mye. Trange tider har gitt de som har økonomiske problemer fra før enda større vanskeligheter, sier Lars Carlsson.
Etterspørselen etter kreditt er ikke i samsvar med Norges Banks kredittindikator (K2), som viser at kredittveksten har holdt seg stabilt på rundt 10 prosent i 2003.
Forklaringen er at Norges Banks tall inkluderer boliglån. De isolerer ikke ren forbrukskreditt. Nye Norges Bank-tall kommer 29. oktober.
