Arbeidsliv

Får oftest «rett» i arbeidstvister

Det er en rekke ting arbeidsgiver ikke kan avtale seg bort fra.

IKKE LOV: Betaling for overtid kan ikke erstattes med, for eksempel, avspasering eller andre goder, ifølge arbeidsmiljøloven. Foto: Shutterstock
IKKE LOV: Betaling for overtid kan ikke erstattes med, for eksempel, avspasering eller andre goder, ifølge arbeidsmiljøloven. Foto: Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– En rekke ulike tvister kan oppstå i et ansettelsesforhold, alt fra tvister om trakassering til oppsigelse- og avskjedssaker. Det er i sistnevnte saker vi opplever at advokat blir brukt hyppigst, sier advokat Hedda Molteberg Nilsen til DinSide.

I advokatfirmaet hun startet og er daglig leder for, har de bred erfaring med saker innen arbeidsrett, og bistår både arbeidsgivere og -takere.

Ender som regel likt

Molteberg Nilsen forteller at de aller fleste konfliktene løses gjennom forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

– Resultatet er som regel at arbeidsgiver ender opp med å gi en form for kompensasjon til arbeidstakeren – til og med i saker hvor arbeidstakeren ikke nødvendigvis har rett, sier advokaten.

– Det tar mye tid og ressurser å ha konflikt på en arbeidsplass, og mange arbeidsgivere ser det som mer gunstig å betale seg ut av konflikten for å få den løst raskt. Dette innebærer at den ansatte slutter frivillig mot en kompensasjon fra arbeidsgiver ved å inngå en sluttavtale, utdyper hun.

«BIG BROTHER» PÅ HJEMMEKONTOR: Her tar videokonferansen en uheldig vending... Video: Per Ervland Vis mer

– En rekke fallgruver

Mange tror det eskalerer arbeidskonflikten å bruke advokat, men Advokatfirmaet Molteberg Nilsens erfaring er tvert imot at det blir en mer profesjonell prosess med fokus på løsning.

– Det er en rekke fallgruver som arbeidsgiver må unngå etter arbeidsmiljøloven. Arbeidstaker kjenner gjerne på en stor psykisk belastning ved å kjempe sin egen sak. Det er da godt at noen håndterer dialogen med motparten, og bistår med å oppnå en konstruktiv løsning, sier advokat og daglig leder.

Ikke lov å avtale seg bort

Norsk arbeidsliv er strengt regulert gjennom lovverket, i tillegg til at mange arbeidstakere er omfattet av tariffavtaler som også regulerer store deler av handlingsrommet i arbeidsforholdet, skriver juridisk rådgiver Jørgen Brostrøm på Simployer.no.

Han lister imidlertid opp sju områder hvor det ikke er tillatt å avtale andre løsninger, selv om arbeidsgiver og arbeidstaker skulle være enige om det:

  • Retten til sykepenger, foreldrepenger, omsorgspenger og flere andre ytelser, er regulert i folketrygdloven. Ingen av rettighetene arbeidstakere har etter denne loven kan arbeidsgiver avtale seg bort fra. Selv om det ikke er tillatt å avtale reduserte sykepenger, er det mange som har avtale om bedre ordninger enn loven gir rett til, som for eksempel full lønn under sykdom.
  • Alle arbeidstakere opptjener feriepenger som skal dekke opp lønnsbortfallet i ferien året etter. Både lønna som utbetales til den ansatte og en lang rekke andre tillegg skal inngå i feriepengegrunnlaget. Det er ikke anledning til å avtale redusert feriepengeopptjening.
  • Dersom arbeidsplassen har obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP) i samsvar med OTP-loven, kan arbeidsgiver ikke avtale med den enkelte arbeidstaker at han/hun ikke skal stå i ordningen om øvrige vilkår er oppfylt. Det er med andre ord ikke tillatt å unnlate å melde vedkommende inn ved, for eksempel, å gi annen kompensasjon som mer i lønn.
  • Arbeidstaker kan ikke velge å gi bort lønna med skattemessig virkning. Hvis den ansatte eksempelvis ønsker å gi bort lønna si til et veldedig formål, må det først trekkes skatt, og så kan netto gis bort. Dette gjelder selv om arbeidsgiver utbetaler direkte til foreningen eller organisasjonen.
  • De første seks ukene etter fødsel er del av mødrekvoten, og foreldrepengeperioden er da forbeholdt mor. Unntaket er i de tilfeller lege erklærer at det er bedre for mor å komme i arbeid.
  • Etter arbeidsmiljøloven har arbeidstakere rett til minst 40 prosent overtidsgodtgjørelse. Dette skal utbetales som penger, og det er ikke anledning til å avtale seg bort fra retten til overtidsgodtgjørelse ved, for eksempel, å kompensere med avspasering eller andre goder.
  • Etter lov om lønnsplikt under permittering skal arbeidstakere ha lønn fra arbeidsgiver de femten første permitteringsdagene, og dette kan ikke arbeidsgiver og -taker avtale seg bort fra.

– Ofte konflikt

Advokat Molteberg Nilsen forteller at det gjerne oppstår konflikt om arbeidstakers rett til å bruke egenmelding og rett til å motta sykepenger.

– Mange er ikke klar over at du må ha jobbet hos arbeidsgiveren i minst to måneder for å få rett til å bruke egenmelding. For å ha rett til sykepenger må den sykemeldte ha vært i arbeid i minst fire uker før arbeidsuførheten inntraff, sier hun.

– Vi ser at uenigheter om feriepenger ofte knytter seg til misforståelser om regelverket. Feriepengene du får utbetalt er basert på inntjeningen året før, så har du begynt i ny jobb i 2022, vil du ikke få utbetalt feriepenger hos ny arbeidsgiver samme året, sier Molteberg Nilsen videre.

Når det gjelder overtidsarbeid, kan et visst antall timer overtid være «innbakt» i lønna, eller det kan være avtalt at overtidsarbeid skal godkjennes på forhånd.

– Vi ser at det ofte oppstår konflikt om overtid i forbindelse med avslutningen av et arbeidsforhold. Arbeidstaker vil da fremme krav om overtid som er utført tilbake i tid, sier advokaten avslutningsvis.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer