Feite sparegriser hjelper ikke

- Ved utgangen av 2006 kan norske husholdninger ligge på Europatoppen i gjeldsbelastning, roper Finansnæringens Hovedorganisasjon. Samtidig er nordmenns sparegriser fetere enn noensinne. Hva er problemet?

Publisert
Sist oppdatert

Nå maser de igjen, tenker vi når vi får opp siste "Konjunkturnytt"" fra FNH. Der opplyses det at husholdningenes låneopptak nå er inne i det femte året med tosifret årsvekst. I januar var årsveksten i husholdningenes låneopptak på 10,8 prosent.

For gjeld er ikke alt - gjelden må også sees i sammenheng med husholdningenes formue.

30% mer formue enn gjeld

Norske husholdninger har omtrent 30 prosent større formue enn gjeld. Og da er boligformuen holdt utenfor. Norges Banks statistikk over husholdningenes fordringer og gjeld blir oppdatert hvert kvartal. Den siste oppdateringen viste at forholdet mellom husholdningenes finansielle formue og gjeld er omtrent det samme nå som i 1995.

Så hvorfor maser både FNH og Kredittilsynet stadig om at vi skal holde oss på matta - kunne de ikke bare la oss slappe av med kredittindikatoren og låne i vei?

- Husholdningenes fordringer består for en stor del av aksjer og verdipapirer, og de er skjevt fordelt. Det er overvekt av folk med god økonomi som eier disse postene, sier samfunnsøkonom Rune Fjørtoft i Finansnæringens Hovedorganisasjon til DinSide.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer