Nå maser de igjen, tenker vi når vi får opp siste "Konjunkturnytt"" fra FNH. Der opplyses det at husholdningenes låneopptak nå er inne i det femte året med tosifret årsvekst. I januar var årsveksten i husholdningenes låneopptak på 10,8 prosent.
For gjeld er ikke alt - gjelden må også sees i sammenheng med husholdningenes formue.
30% mer formue enn gjeld
Norske husholdninger har omtrent 30 prosent større formue enn gjeld. Og da er boligformuen holdt utenfor. Norges Banks statistikk over husholdningenes fordringer og gjeld blir oppdatert hvert kvartal. Den siste oppdateringen viste at forholdet mellom husholdningenes finansielle formue og gjeld er omtrent det samme nå som i 1995.
Så hvorfor maser både FNH og Kredittilsynet stadig om at vi skal holde oss på matta - kunne de ikke bare la oss slappe av med kredittindikatoren og låne i vei?
- Husholdningenes fordringer består for en stor del av aksjer og verdipapirer, og de er skjevt fordelt. Det er overvekt av folk med god økonomi som eier disse postene, sier samfunnsøkonom Rune Fjørtoft i Finansnæringens Hovedorganisasjon til DinSide.
- Posten "forsikringstekniske bevis" er for en stor del pensjonsordninger, hvor kapitalen er bundet opp, og ikke likvide midler.
- Men en tredjedel av fordringene er jo bankinnskudd?
- Bankinnskuddene eies stort sett av folk som for lengst er ferdige med etableringsfasen. En undersøkelse Statistisk sentralbyrå gjorde for en stund siden viste at folk er godt oppe i femti-årene før de har større fordringer enn gjeld.
- Men vil ikke generasjonene med bankinnskudd kunne hjelpe aldersgruppene med stor gjeld hvis boliglånsrentene skulle bli uoverkommelig høye i fremtiden?
- Det vil fremtiden vise. Vi er mest opptatt av hva som kan skje med husholdningenes forbruk når renten går opp om noen år. En innstramming gjennom økt rente vil gå ut over det innenlandske forbruket. Dette vil igjen slå tilbake på arbeidsmarkedet og husholdningene, svarer Fjørtoft urokkelig.
