De fleste firmaer i Norge er aksjeselskaper. Når et aksjeselskap ikke lenger kan oppfylle sine forpliktelser, blir det gjerne slått konkurs. Kreditorene forsyner seg med det som måtte være å ta i selskapets bo. Mer får de ikke. Selskapet innstilles, debitor forsvinner og det finnes ikke lenger noen å rette ytterligere krav mot.

Det hjelper ikke å gå konk

Anderledes er det når privatpersoner ikke kan betjene sine lån og betale sine regninger. Det er bare de mer bemidlede privatpersoner som slås konkurs, når kreditorene vil ha kloa i aktiva som ikke er pantsatt. Men fortsettelsen av en slik konkursbehandling er ikke like grei som når et selskap går konkurs: Kreditorene forsyner seg med alt som måtte finnes av verdier, men likevel vil du fremdeles skylde dem det restbeløpet de ikke måtte ha funnet dekning for.

Slik er det med "vanlige" overforgjeldede også. Kreditor går til utpanting, som vanligvis skjer i lønnen. Det de ikke får dekket på denne måten, bokfører de som et usikkert engasjement og legger det foreløpig på is. Men de vil alltid være etter deg. Men en gang du klare å bygge opp et eller annet ut over det som er nødvendig for livsoppholdelsen, vil de komme og ta det. I tiår fremover.