Facebook-svindel:

Fikk overgrepssjokk: - Fryktelig ubehagelig

Det startet med en uskyldig samtale på Messenger. Noen uker seinere fikk Mathea Skaalvik Pihl (46) beskjed om at hun hadde delt «seksualiserende bilder av barn».

SVINDLET: Mathea Skaalvik Pihl ble svindlet på Facebook. Foto: Privat
SVINDLET: Mathea Skaalvik Pihl ble svindlet på Facebook. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

4. juni tikket det inn en Messenger-melding til Mathea Skaalvik Pihl (46). Det var fra en venninne som spurte om nummeret hennes. Hun synes det var litt rart, men ga det bort uten å tenke seg om.

Like etter fikk hun enda en melding fra den samme personen. Denne gangen spurte vedkommende om hun kunne sende en kode til en konkurranse, men det ville hun ikke være med på.

Pihl stusset over denne meldingen. Men siden hun aldri mottok koden, tenkte hun ikke mer på det.

MELDINGSLOGGEN: Slik så meldingene mellom Pihl og «venninnen» ut.
MELDINGSLOGGEN: Slik så meldingene mellom Pihl og «venninnen» ut. Vis mer

30. juni ble hun imidlertid kastet ut av Facebook for å dele «seksualiserende bilder av barn».

- Det er rystende og fryktelig ubehagelig. Jeg prøvde å huske om jeg hadde tatt bilder av barna mine eller noe sånt, men jeg hadde ikke postet noe den siste uka, forteller Pihl til Dagbladet.

Svindlet for 4000 kroner

I tillegg til å bli utestengt fra Facebook, merket Pihl noen dager seinere at det var flere trekk fra bankkontoen hun ikke kjente igjen.

Dagbladet har sett disse transaksjonene, som til sammen utgjør 4000 kroner fordelt på 12 ulike trekk. Beløpene varierer fra små summer til 1000 kroner.

- Jeg føler meg som en idiot som har lagret kortinformasjon hos Facebook. Etter at jeg oppdaget at jeg hadde blitt svindlet, tok jeg en sjekk med flere venner. Flere av dem hadde lagret kortet der uten at de visste om det, sier hun.

SVINDEL: Nei, denne e-posten er ikke fra Nordea. Ikke trykk på lenken, men slett e-posten. Vis mer

Pihl opplyser om at hun har politianmeldt saken. Foreløpig har hun ikke hørt tilbake fra politiet.

Camilla Nordsted er kommunikasjonssjef i Metas nordiske avdeling. Hun skriver i en e-post til Dagbladet at de har forståelse for Pihls situasjon.

Samtidig understreker hun at det er viktig å ta forholdsregler rundt bruken av plattformen.

- Vi fjerner falske kontoer og innhold som fremmer eller tilrettelegger for svindel så snart vi blir oppmerksomme på det. Hvorvidt vi fjerner innhold fra en profil eller beslutter å lukke en konto permanent, er avhengig av hvor alvorlige overtredelser av våre regler det er snakk om, forklarer Nordsted.

Håndterer 15 tilfeller om dagen

Faglig leder i NorSIS, Karoline Tømte, kjenner seg godt igjen i Pihls situasjon.

Dagbladet har tidligere skrevet at denne formen for svindel er økende. Tømte kan bekrefte at det er lite som har endret seg. Hun anslår at de daglig håndterer rundt 15 slike saker knyttet til kontokapring.

Ifølge tall fra NorSIS har det vært en markant økning av slike angrep med over 20 prosent siden 2017.

- Mange refererer til dette som hacking. Men dette er standard phishingangrep der målet er å kapre kontoen. Målet med å overta kontoen, er å bruke den til videre svindel. Dette er bare én av flere metoder svindlere benytter, sier hun.

Phishing, eller nettfiske, er en betegnelse for svindel der bakmennene prøver å lure brukeren til å selv oppgi sensitive opplysninger slik som passord, PIN-kode eller betalingskortinformasjon, ifølge Store norske leksikon.

Tømte forklarer at svindlerne vanligvis går fram ved å få tilgang til telefonnummer og en kode som blir sendt på sms. Det er imidlertid sjelden at svindlerne får tilgang til kortinformasjon.

Pihl er tydelig på at hun aldri har sendt eller mottatt denne koden.

- Jeg forstår verken hvordan de har fått tilgang til kontoen min eller hvorfor de ville kaste meg ut derfra, sier hun.

15 SAKER: Karoline Tømte i NorSIS forteller at de behandler rundt 15 saker om dagen som likner på det som Pihl opplevde. Foto: NorSIS
15 SAKER: Karoline Tømte i NorSIS forteller at de behandler rundt 15 saker om dagen som likner på det som Pihl opplevde. Foto: NorSIS Vis mer

- Sjekk annen plattform

Pihl mener selv at varsellampene begynte å lyse da de skulle.

- Jeg tenkte ikke noe særlig over det da jeg sendte nummeret mitt til venninnen min. Det var god setningsoppbygning og en plausibel forespørsel. Jeg ville aldri sendt koden jeg ble bedt om, sier hun.

Tømte trekker avslutningsvis fram noen enkle grep du kan benytte for å unngå å bli svindlet.

- Den sterkeste oppfordringen jeg kan komme med, er å opprette totrinnsbekreftelse. I tillegg kan det være lurt å sjekke med personen som angivelig har sendt meldingen ved å benytte en annen plattform.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer