Fikk slettet spillegjeld på 70.000

DnBNOR har ettergitt spillegjelden en 21-åring hadde opparbeidet seg etter pokerspilling på nettet. Ikke bare en gang, men to ganger. Med det har teorien i vår artikkel fra i fjor blitt satt ut i praksis. Rådet er: Ikke betal spillegjelden før du har lest denne artikkelen.

Publisert
Sist oppdatert
Fikk slettet spillegjeld på 70.000


Onsdag 16/3 hadde Aftenposten en sak om spillegjeld:

Kort fortalt fikk en 21-åring innvilget 5.000 kroner i kreditt på sitt bankkort fra DnBNOR. Ved bruk av sitt Student Total Mastercard opparbeidet han seg imidlertid en spillegjeld på 50.000 kroner etter å spilt på nettet i november 2004.

Ved å true med rettssak og henvise til straffelovens ikraftredelseslov, har imidlertid DnB ettergitt kravet. I et brev datert januar i år, bekrefter de ”at 50.399 kroner er tilbakeført”.

Men dette var ikke første gang DnB måtte gi seg overfor studenten.

Allerede i 2003 klarte studenten å overtrekke sin DnB-konto med 10.000 kroner, uten at kortet ble avvist. Overtrekket ble i første omgang dekket av lønnsinntektene til studenten, men ettersom han fortsatte å spille sto kontoen med 10.000 kroner i minus kun kort tid senere.

I følge Aftenposten krevde faren til studenten at DnB dekket all gjelden, alle omkostningene knyttet til transaksjoner, samt at gutten fikk tilbakebetalt lønnen som hadde gått til å dekke det første overtrekket.

Faren fikk fullt gjennomslag for sitt krav, og i et brev fra desember 2003 bekreftet banken at 20.000 kroner hadde blitt tilbakeført sønnens konto.

Totalt har altså studenten fått ettergitt over 70.000 kroner fra DnBNOR, og spørsmålet er selvsagt hvorfor.

Gammel regel

Straffelovens ikraftredelseslov sier nemlig rett ut at du ikke behøver å betale spillegjeld.

Din mening:

Hvem bør ha ansvaret for spillegjelden? (Avsluttet)
Brukeren / spilleren selv(76%) 489
Kredittkortselskapet / bankene(24%) 153
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


- Regelen er for gammel, sa kortbransjen til DinSide i fjor.

- Da har de ikke gjort hjemmeleksen sin, svarte en like krystallklar jusprofessor Olav Torvund.

- Argumentet om at loven er gammel, er meningsløs. Så lenge bestemmelsen i strl. ikrl. § 12 nr 1 står der, vil den jo ha betydning. Og dette er selvsagt uavhengig av om bransjen ikke liker innholdet i den, fortsatte Torvund til DinSide.

Trykk her for å lese hele intervjuet med Torvund og få vurderingstemaene du bør vite om.


Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer