Ole Fyrand

Aldring er en kompleks prosess, og det foreligger flere hypoteser for denne utviklingen:

1. Indre og ytre skader som fører til celledød.

2. Aldringsutviklingen ligger sikkert for en stor del i genene (arvegenskapene). Aldring kan derfor skyldes at vi er født med en programmert forandring som er nedfelt i cellene våre fra fødselen. I tillegg kommer forhold vi utsetter oss for og som kan påskynde denne utviklingen - for eksempel tobakksrøyking.

Men celler som deler seg kan ikke fortsette med dette ubegrenset. Normale celler har derfor en definert livslengde. Det foreligger studier som viser dette når cellene har delt seg en del ganger. Slike aldrende celler som eldes forandrer seg, og dette har en virkning på det cellevevet de vokser i. Men til å begynne med er de normale cellene beskyttet mot utviklingen av kreft i kroppen. Etter hvert vil derimot cellene ikke fungere riktig lenger, og kunne utvikle seg til aldrende celler som ikke lenger ’gjør jobben sin’, med den konsekvens at de kan utvikle seg til kreftceller.

Hvor ofte en celle vil kunne leve videre gjennom at de deler seg i kroppen avhenger av hvilken dyreart vi tilhører - men også alder, arvelige forhold og hvilken celle i kroppen det gjelder. Hos en nyfødt vil mange celler kunne dele seg 60-80 ganger. Mye tyder på at celledelingen er avhengig av de ytterste endene på våre arveegenskaper (gener), hvor det sitter proteiner som kalles telomerer. Disse er nødvendige for at arvegenskapene skal fungere.