Fondssparing

Fondet du kan bruke som «bufferkonto»

Rentefond har lavere risiko enn aksjefond, men høyere avkastning enn bankkonto.

SIKKERHET: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand forklarer hvorfor du bør ha en buffer til uforutsette hendelser. I saken under kan du lese om en type fond du rett og slett kan bruke som «bufferkonto», og se om det kan være noe for deg. Vis mer
Publisert

Verdipapirfondenes forening (VFF) sin juli-statistikk viser, blant annet, at av personkundenes nettotegning på totalt 4,9 milliarder, ble mesteparten satt i aksjefond, mens én milliard ble satt i ulike typer rentefond.

Også de institusjonelle kundene - altså forsikringsselskap, pensjonskasser og kommuner - kjøpte ulike typer rentefond for om lag én milliard kroner, ifølge VFF.

Tre typer rentefond

Et rentefond er et fond som plasserer pengene i rentepapirer, som obligasjoner og sertifikater, og rentefondene deles inn i tre hovedkategorier:

  • Pengemarkedsfond
  • Obligasjonsfond
  • Andre rentefond
SPARING: SpareøkonomBjørn Erik Sættem forklarer forskjellene på å spare i fond og på konto. Video: Michael S. Jæger. Vis mer

Hvilket rentefond passer for meg?

Pengemarkedsfond er fondsgruppen med aller lavest risiko. Denne typen rentefond investerer utelukkende i rentepapirer med kort bindingstid (maksimalt ett år). Samtidig betyr lav risiko også lavest forventet avkastning. Over tid kan du forvente å få litt høyere avkastning enn på en høyrentekonto i bank, forklarer VFF.

Et pengemarkedsfond er altså egnet for plassering av kortsiktig bufferkapital, for eksempel hvis bilen må på verksted eller vaskemaskinen ryker.

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim skriver på Pengeverkstedet.no at pengemarkedsfond dermed fungerer omtrent som en sparekonto, selv om det normalt går to til tre dager ekstra å få ut pengene.

Obligasjonsfond er verdipapirfond der midlene investeres i langsiktige rentepapir, det vil si med bindingstid over ett år.

Den største forskjellen mellom obligasjons- og pengemarkedsfond er derfor at obligasjonsfondene har større kursrisiko (variasjon i verdien av fondsandelen) som følge av en renteendring, men samtidig vil avkastningen i et obligasjonsfond normalt være noe høyere enn i et pengemarkedsfond over tid, forklarer VFF.

Andre rentefond er fond som ikke tilfredsstiller kravene for å kunne bli klassifisert i fondsgruppene nevnt ovenfor. Dette kan, for eksempel, være rentefond som investerer i rentepapirer med lavere kredittkvalitet enn det som tillates i de andre kategoriene, eller bruker derivater eller investeringsteknikker som ikke er tillatt for de andre gruppene.

Derfor er rentefond smart

Kvadsheim trekker fram flere generelle fordeler med rentefond:

  • Slike fond har lavere risiko enn aksjefond, og stabil avkastning. Rentefondene svinger i utakt med aksjemarkedet. Det å spare i obligasjoner er at avkastningen over tid har liten samvariasjon med aksjer eller eiendom, eller sagt på «norsk», selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige.
  • Du kan videre rebalansere. Sett at du har 30 prosent i rentefond og 70 prosent i aksjefond når børsene faller - da vil andelen i aksjefond taper mer verdien enn rentefondene. Når du rebalanserer, selger du rentefond og kjøper aksjefond, slik at fordelingen går tilbake til det opprinnelige. Snur aksjemarkedet, får du effekten av å ha kjøpt aksjefond på «billigsalg». En slik rebalansering krever imidlertid litt oppfølging av deg, men er nokså vanlig blant en del pensjonskasser, i oljefondet og blant proffe investorer.
  • Lar deg ta ned risiko. Når det nærmer seg uttak fra fondsporteføljen, gjerne fordi du skal pensjonere deg og vil ha tilskudd til pensjon, er det en fordel om du kan ta ned risikoen gradvis. Én måte å gjøre dette på er å bytte aksjefond med rentefond i årene før uttak.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer