Kommentar:

For dårlig «Fakturasjekk»

Forbrukerrådets nye tjeneste lar deg sjekke om du betaler for mye for strømmen. Men så enkelt kan det nok ikke løses.

FAKTURASJEKK: Forbrukerrådet vil nå vise deg om du har en god eller dårlig strømavtale. Men løsningen vil for mange være svært villedende. Foto: Pål Joakim Pollen
FAKTURASJEKK: Forbrukerrådet vil nå vise deg om du har en god eller dårlig strømavtale. Men løsningen vil for mange være svært villedende. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer
Publisert

De høye strømprisene vi har hatt det siste halvåret har nok fått både den ene og den andre til å sjekke ekstra nøye på strømregninga, men fremdeles er det mange som sitter på dårlige avtaler og betaler enda mer enn nødvendig.

En undersøkelse fra Forbrukerrådet utført av Norstat viser at så mye som 29 prosent ikke har byttet strømavtale de siste to årene og at 15 prosent aldri har byttet.

– Det er altfor vanskelig å sammenlikne strømavtaler. Det er heller ikke mye hjelp i dagens faktura, hvor det mangler sentral informasjon som avtalenavn og påslag. Vår nye «fakturasjekk» hjelper deg å finne ut om du har en god eller dårlig avtale, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket på egne nettsider.

Nuvel.

Forbrukerrådet har altså lansert en ny tjeneste på sin strømportal, strømpris.no, som angivelig lar deg sjekke om du har en god strømavtale eller ikke.

Den krever at du finner fram strømregninga (trenger ikke å være den siste) og går igjennom fire steg:

  • Angi postnummeret ditt
  • Angi fra- og tildato på strømregninga
  • Angi strømforbruket i kWt
  • Angi beløpet på fakturaen (uten nettleia hvis den står på samme regning)

Basert på disse dataene vil du så få en rask vurdering av hvor god strømavtale du har. Utgjør det totale påslaget (inkludert fastbeløpet) 3 øre per kWt eller mindre, får du grønn smilemunn. 4–6 øre gir deg en oransje, mens 7 øre og høyere gir deg et rødt fjes, der ordene «Dårlig avtale» kan få noen hver til å ville bytte.

Pål Joakim Pollen er teknologiredaktør for DinSide.
Pål Joakim Pollen er teknologiredaktør for DinSide. Vis mer

Men Forbrukerrådets utregning blir for enkel. Siden de fleste strømselskap opererer med et fastbeløp per måned, vil sannsynligheten for å få rød munn bli høyere jo mindre strøm du bruker, siden dette fastbeløpet da utgjør en større del av strømregninga.

Og den er heller ikke særlig godt egnet for timespotavtaler, som de aller fleste strømavtalene er i dag, altså der man blir fakturert for forbruket time for time snarere enn for snittprisen en måned.

La meg forklare med et konkret eksempel:

Min kollega Martin har en bedre strømavtale enn meg. Han betaler 39 kroner måneden + 0,8 øre i påslag fra strømleverandøren sin, mens jeg betaler 39 kroner måneden + 1 øre i påslag fra min.

Per brukte kWt vil altså Martin bli fakturert 0,2 øre mindre enn meg, så om vi begge hadde hatt identisk forbruk, ville Martins strømregning ha vært 2 kroner lavere for hver 1000 kWt brukt.

Begge strømavtalene er gode avtaler. Det er ikke noe påslag å snakke om utover det nødvendige for å kjøpe strømmen, og det er ingen gebyrer for unødvendige ekstratjenester på regninga.

Men der jeg fikk grønn smilemunn (2 øre påslag) på min mai-regning, fikk Martin et ildrødt fjes da han sjekket sin (9 øre påslag).

Pål Joakims avtale med høyt forbruk fikk smilemunn av Forbrukerrådet.
Pål Joakims avtale med høyt forbruk fikk smilemunn av Forbrukerrådet. Vis mer
Martins avtale med lavt strømforbruk fikk sur munn av Forbrukerrådet. Grafikken som vises tilsier strengt tatt at Martin har en av de dårligste avtalene på markedet, når den vitterlig er blant de beste.
Martins avtale med lavt strømforbruk fikk sur munn av Forbrukerrådet. Grafikken som vises tilsier strengt tatt at Martin har en av de dårligste avtalene på markedet, når den vitterlig er blant de beste. Vis mer

Og årsaken? Jeg bor i en gammel enebolig og har elbil, mens Martin bor i en ny leilighet uten elbil. Derfor har jeg brukt ganske nøyaktig fire ganger så mye strøm som Martin i mai, og derfor utgjør fastbeløpet på 39 kroner en mindre andel av min strømregning enn av Martin sin.

Jeg prøvde for moro skyld å gange Martins strømforbruk med fire, og samtidig firedoble prisen for strømbruket hans (merket «strøm» i fakturaen hans over). Da ble fjeset grønt og smilte som bare det. «God avtale» var dommen fra Forbrukerrådet, med to øre påslag – ned fra ni.

Én og samme avtale kan altså bli vurdert både god og dårlig ut fra hvor mye strøm man bruker.

– Det er altfor vanskelig å sammenlikne strømavtaler, hevder Forbrukerrådet.

Jeg vil påstå at de har klart å gjøre det enda litt vanskeligere.

Fra grafikken tilhørende Martins regning kan det se ut som om han har en av markedets dårligste avtaler, der indikatoren ligger nesten helt på toppen av den røde delen, når han vitterlig har en av de beste.

For øvrig har både Martin og jeg klart å «slå» snittprisen for mai. For min del har jeg fått en snittpris på 206,33 øre (inkl. påslaget), mens Martin landet på 206,08 øre. Gjennomsnittlig spotpris (uten påslaget) for mai var på 206,21 øre, ifølge tallene fra Nord Pool.

Men har du dusjet rett før døgnets dyreste timer, plugget i elbilladeren ukritisk og liknende kan det være at din snittpris for måneden har blitt høyere enn den gjennomsnittlige spotprisen.

Det vil også gjøre at strømavtalen din blir vurdert dårligere av Forbrukerrådets nye tjeneste.

Når det like gjerne kan være din egen skyld.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer