Fra 2016 kan vi få mer i pant

Du har fått den samme panten siden 1986. Men ikke alle vil øke den.

VI PANTER MYE: Nordmenn sies å være flinke til å pante, men pantesatsene har stått på stedet hvil i mange år nå. Derfor foreslås det å øke panten i 2016. Foto: NORSK RESIRK
VI PANTER MYE: Nordmenn sies å være flinke til å pante, men pantesatsene har stått på stedet hvil i mange år nå. Derfor foreslås det å øke panten i 2016. Foto: NORSK RESIRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I 1986 lanserer IBM sin første bærbare datamaskin, Tsjernobyl-ulykken inntreffer, statsminister Kåre Willoch går av og Norge innfører pant på én krone for halvlitersflasker.

I 1993 leverer Intel den første Pentium-prosessoren, Frank Zappa dør, Gro Harlem Brundtland vinner valget og Norge innfører pant på 2,50 på halvannenlitersflasker.

Pantesatsene er med andre ord gamle. Og modne for fornying.

- Med økt kroneverdi bør man øke panten. Verdien har omtrent blitt halvert siden satsene ble innført, sier sjefingeniør Hege Rooth Olbergsveen i Miljødirektoratet til Dinside.

Les også: 50-øre-trikset som gir deg mer i pant – og en irritert kø bak deg

Mer i pant

Miljødirektoratet sendte tidligere i år sine forslag til morgendagens panteordning videre til behandling, som er langt fra ferdig. Pant er komplisert og forslagene mange, men selve pantesatsen er mest interessant for de fleste.

Panten på 1,00 krone i 1986 tilsvarer 2,07 kroner i dag, ifølge SSBs beregninger. 2,50 kroner i 1993 tilsvarer 3,79 kroner.

Dette rimer ikke helt med Miljødirektoratets forslag til nye pantesatser: De ønsker seg 2,00 kroner for de minste flaskene, men bare 3,00 kroner for de største.

Hamtre flasker, pante i 2016, profitt?

  • Åpner det seg nå en mulighet for å hamstre flasker inntil den nye panten trer i kraft, for å få mer igjen?
  • - Nei, smiler sjefingeniør Hege Rooth Olbergsveen i Miljødirektoratet.
  • Flasker som leses av med strekkode sladrer om når de er kjøpt, og bare flasker kjøpt etter den nye panteordningen trer i kraft vil få høyere pant.
  • Flasker som leses av ved form, kan dog åpne for muligheter. Men direktoratet foreslår at alle flasker framover må uansett leses av med strekkode.
  • Panter du 10 små og 20 store flasker, får du i dag 60 kroner i pant. Med de nye satsene vil du få 80 kroner.

  • - Så den minste pantesatsen blir altså indeksregulert, mens vi i praksis får mindre i pant for de største flaskene?

    - Det kommer an på hvordan du ser på det. Men vi vil øke panten der det er mest nødvendig for å få mest mulig pantet, svarer Olbergsveen.

    Husker du den første panteautomaten vi fikk i 1972?

    Kan bli flere pantesatser

    Den økte panten skal gjøre det mer fristende å pante de minste flaskene mens folk er på farten. Én krone er kanskje ikke nok for alle, mens to kroner kan være mer fristende. Derfor dobles denne panten.

    Større flasker pantes ofte uansett i større kvanta, og man ser derfor ikke behov for mer enn å runde bort 50-øra til 3 kroner. Dessuten skal panten rime med flaskens produksjonskostnader, som ikke nødvendigvis har økt like mye som krona.

    Samtidig vil Miljødirektoratet åpne for enda høyere pant på flasker som koster mer å produsere. I framtida kan vi derfor få langt flere pantesatser enn bare to, om bransjen søker om det.

    Se hva som egentlig skjer når du putter flasker i panteautomaten!

    Langt fram i tid

    Forslaget fra Miljødirektoratet ligger nå hos Klima- og miljødepartementet. Videre skal saken ut på høring. Om alt går som direktoratet vil, innføres den høyere panten fra og med 1. januar 2016. Blir det trøbbel, må vi kanskje vente et år ekstra, da innføringen bør skje på årets første dag.

    LOVER INGENTING: Hverken Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet vil si noe om hvor trolig det er at økt pant kommer i 2016. Foto: BJØRN H. STUEDAL / DEPARTEMENTET
    LOVER INGENTING: Hverken Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet vil si noe om hvor trolig det er at økt pant kommer i 2016. Foto: BJØRN H. STUEDAL / DEPARTEMENTET Vis mer


    - Tror dere forslaget vil gå gjennom?

    - Det er for tidlig å si noe om dette nå, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet til Dinside.

    - Retursystemer er et viktig verktøy for å ta vare på miljøet og har også stor betydning for bransjen. Derfor blir det viktig for oss å lytte til innspillene som kommer.

    Bransjen imot

    - Vi mener at økte pantesatser ikke er veien å gå. Norge ligger allerede på Europa-toppen både når det gjelder pantesatser og retur av emballasje, sier direktør i Bryggeri- og Drikkevareforeningen, Petter Nome, til Dinside.

    Han mener folk panter for å spare miljøet, ikke for å spare penger. Og med høyere pant følger høyere priser på drikkevarene, da du betaler en gitt pris pluss panten du senere får igjen.

    Vil du ha høyere pant?

    (Avsluttet)
    Ja(45%) 2233
    Spiller ingen rolle, man får jo like mye tilbake som man betaler i pant(37%) 1862
    Nei(18%) 907
    Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


    - Bransjen frykter at økte pantesatser vil få produktene til å fortone seg dyrere for forbrukerne. Det er ikke bra i forhold til eksplosivt økende grensehandel, som først og fremst er drevet av at både brus og øl i Norge har verdens høyeste avgiftsnivå, mener Nome.

    Miljødirektoratet vil ikke kommentere Nomes utspill, men de er klar over at høyere pant har motstandere.

    - Enkelte ønsker det, og enkelte ikke. Sånn er det med alt, som Olbergsveen sier.

    Ett sted i Norge hverken betaler du pant eller kan pante flasker

    Vi bryr oss om ditt personvern

    dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

    Les mer