Hva får jeg i pensjon?

Framtidspensjonistene må enten jobbe eller spare mer

Ifølge Norges Bank vil «morgendagens» pensjonister har mer gjeld og mindre formue - og de vil få mindre å rutte med i pensjonstilværelsen. Det finnes likevel en løsning, men da må du legge en plan.

UTVALG: Statsminister Erna Solberg og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen setter ned et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen og vurdere justeringer i pensjonssystemet. Video: NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Går man av med pensjon ved fylte 67 år, vil framtidens pensjonister få utbetalt lavere pensjon enn i dag, skriver Haakon Solheim og Bjørn Helge Vatne fra Norges Banks avdeling for finansiell stabilitet i et blogginnlegg på Bankplassen.

Pensjonsreformen innebærer nemlig at utbetalt pensjon av sluttlønn ved pensjonsalder gradvis vil synke for de som er født etter 1963.

Samtidig forventer sentralbanken at framtidens pensjonister vil pensjonere seg med, relativt sett, mer gjeld enn i dag og mindre i formue.

- For lite sparing er den store bekymringen

Lars Erik Eriksen i Storebrand mener det er en god analyse Norges Bank presenterer.

- Tidligere kunne de fleste gå pensjonisttilværelsen bekymringsfritt i møte uavhengig av hva slags grep de hadde tatt selv. Slik er det ikke lenger. Det store flertallet må i fremtiden belage seg på å spare selv for å få en levelig pensjon, sier Eriksen til Dinside.

- Når folketrygden reduseres, blir det viktigere enn før å spare selv, men den virkelig store bekymringen er at mange gjør det motsatte og låner mer penger. Det er viktig å huske at de fleste ikke utelukkende kan leve av boligen sin, selv om den har steget mye i verdi, fortsetter han.

Så mye mindre får en 93-er enn en 63-er

Pensjon er en rettighet du opparbeider som arbeidstaker, og siden et yrkesliv innebærer flere år og ulike arbeidsgivere, er det komplisert å beregne den enkeltes pensjon.

Men, Solheim og Vatne i Norges Bank har forenklet regnestykket ved å vise hva det nye pensjonssystemet kan bety for en som har hele sin arbeidskarriere i offentlig sektor og som har en ganske jevn lønnsvekst gjennom arbeidskarrieren:

Gitt at levealderen i befolkningen utvikler seg i tråd med SSB, vil forventet utbetalt pensjon hvis du står i arbeid til fylte 67 år falle fra 69 prosent av sluttlønn (før skatt) hvis du er født i 1963, til under 52 prosent av sluttlønn hvis du er født i 1993.

Illustrasjon fra bankplassen.norges-bank.no
Illustrasjon fra bankplassen.norges-bank.no Vis mer

Eriksen i Storebrand har satt opp følgende eksempel som viser hvor mye mindre tre personer født ulike årstall får fra folketrygden:

Pensjon kun ut fra levealdersjustering i folketrygden

Personens fødselsår Årlig pensjon fra folketrygden Konsekvenser
1955294 000 kroner ved 67 år
1971256 000 kroner ved 67 årMå jobbe to år mer for å få om lag samme pensjon som personen født i 1955, eventuelt spare 760 000 kroner mer med 20 års utbetalingstid
1996218 000 kroner ved 67 årMå jobbe fire år lenger for å få like i underkant av samme pensjon som 55-eren, eventuelt spare 1 520 000 kroner (!) mer med 20 års utbetalingstid

I eksemplene brukes Navs forenklede kalkulator, opptjening i folketrygden fra fylte 25 år og årslønn på 600 000 kroner

Mer gjeld, mindre formue

De som går av med pensjon i dag kjøpte gjerne boligen sin på 1980- og 90-tallet - og mange av de har da tjent gode penger på høy boligprisvekst.

Morgendagens pensjonister, derimot, vil ha tatt opp mer boliglån, men det er likevel ikke usannsynlig at boligprisveksten blir mer avdempet fram mot 2050 enn den har vært i årene etter 1990, selv om det kanskje ikke så slik ut i fjor.

En kombinasjon av mer gjeld og mindre boligprisvekst, vil imidlertid gi lavere egenkapitalandel i egen bolig for framtidige pensjonister, skriver Solheim og Vatne videre.

Eriksen i Storebrand bruker eksemplene fra tabellen over:

  • Personen født i 1955 er nå 67 år, har akkurat gått av som pensjonist uten gjeld, har pensjon fra folketrygden og ytelsespensjon. Med en årslønn ved pensjonsalder på 600 000 kroner, vil den totale årlige pensjonen være på rundt 395 000 kroner.
  • Og, så til skrekkeksempelet: Personen født i 1971 er 50 år, med tjenestepensjon og en sparesats på to prosent. Den totale årlige totale pensjonen blir da cirka 290 000 kroner, men i tillegg tar denne personen med seg to millioner gjeld inn i pensjonisttilværelsen som må betales ned med rente på fire prosent. Månedlig vil 1971-eren få utbetalt 8000 kroner mindre i pensjon, og låneutgiftene vil kutte pensjonen månedsbudsjette med ytterligere 23 000 kroner sammenlignet med 55-eren.

Merknad: I eksemplene sine forutsetter Eriksen at sparingen har fem prosent avkastning i spareperioden og tre prosent i utbetalingsperioden. Inflasjonen er satt til to prosent, og utbetaling over 20 år.

PENSJONSSAMLING: I 2021 kan du samle all pensjonssparingen din på én konto - hvis du ønsker det. Video: Michael S. Jæger Vis mer

Det finnes løsninger (heldigvis)

Et sentralt poeng i pensjonsreformen er at du skal få høyere pensjonsutbetaling hvis du står lenger i jobb, så for de som er født etter 1963 blir påslaget for å stå lenger i jobb betydelig:

  • Står du i arbeid til du er 70 år, for eksempel, øker utbetalingen med nesten ti prosent sammenliknet med å gå av med pensjon når du er 67 år.
  • For de yngste vil det, derimot, ikke holde å jobbe til de er 70 år, men dersom de velger å jobbe også etter fylte 70 år, vil pensjonen øke ytterligere.

Hva er pensjonsreformen?

Pensjonsreformen gjelder fra 2011, og reglene både for opptjening og uttak av pensjon ble endret vesentlig da.

Den viktigste endringen er fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Jo lenger du jobber, desto høyere blir pensjonen.

Les mer Finansnorge.no

Alternativet til å jobbe mer, er å spare mer, ifølge Solheim og Vatne i sentralbanken:

  • Begynner 1993-kullet å øke sparingen sin når de er 50 år, må de spare over 17 prosent av bruttoinntekten hvert år for å ha like stor andel av arbeidsinntekten tilgjengelig for konsum som 1951-kullet gitt pensjonering ved 67 år.
  • Øker de derimot sparingen fra de er 30 år, holder det å spare litt over seks prosent av bruttoinntekten hvert år.

Og, økt sparing er gjerne noe vi allerede ser tegn til - samlet sparerate i Norge har nemlig steget siden pensjonsreformen ble innført.

Eriksen i Storebrand mener det er viktig å komme i gang med sparing så tidlig som mulig, slik at du drar fordeler av renters rente-effekten, og bruker eksemplene fra tabellen over til å illustere:

  • En person født i 1996 kan bruke cirka 500 måneder på sparingen og ha fordel av denne effekten. Til tross for ulempene i pensjonsreformen, vil denne personen kunne slippe unna med å spare rundt 2200 kroner måneden for å dekke pensjonsgapet hvis sparingen startes i dag.
  • Personer født i 1971, derimot, har «kun» om lag 200 måneder til 67 år og må derfor spare 3400 kroner i måneden.

«Pensjonsknekk» i privat sektor

Det vi har tatt for oss over, er knyttet til ansatte i offentlig sektor med tjenestepensjon, men for privat ansatte med innskuddspensjon, kan det også oppstå en pensjonsknekk:

DNBs pensjonsrådgiver Stian Revheim mistenker at mange ansatte i privat sektor ikke vet at pensjonsutbetalingene for de aller fleste opphører når de runder 77 år - som jo er «ingen alder» i disse dager. De tror gjerne pensjonsutbetalingene er livsvarige, slik som de er for ansatte i offentlig sektor med tjenestepensjon.

- Jeg er redd mange kommer til å få seg en overraskelse, sier Revheim.

Les mer her:

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer