Forrige uke ble det klart at Forbrukerrådet vant fram i gruppesøksmålet mot DNB.
Borgarting lagmannsrett mente forvaltningen av et aksjefond var mangelfull, og hver av de rundt 180.000 saksøkerne krevde tilbakebetalt i gjennomsnitt rundt 2400 kroner i tapt meravkastning og for høyt forvaltningshonorar. Totalt sett ble kravene summert til godt over 400 millioner da saken ble behandlet i lagmannsretten.
Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank håper ikke folk blir skremt fra å spare i fond av den grunn.
- Vi ønsker ikke å se at småsparerne går glipp av den meravkastningen de kunne fått. Vår oppfordring er å ikke la fondssaken skremme deg fra å gjøre smarte investeringer, sier Tvetenstrand til Dinside.no.
Mener Nordea lurer kundene
Flere frykter kunnskapsmangel og risiko
En undersøkelse Danske Bank har gjennomført viser at hovedårsakene til at folk ikke sparer i fond, er nettopp det at de ikke føler de har nok kunnskap og at de synes det for stor risiko forbudet med slik sparing.
Saker som dette gjør at forbrukerne kanskje opplever at det er en større risiko enn hva det i realiteten er, og dette fører til at de blir enda mer forsiktig og bekymret enn før, frykter forbrukerøkonomen.
- Vårt syn er at nordmenn bør investere mer i fond, nettopp fordi aksjefond har vist seg betydelig mer lønnsomt enn banksparing over tid, og det vil gagne deres lommebok, fortsetter Tvetenstrand.
Fakta om fond
- Aktive fond skal prøve å slå indeksen ved hjelp av et forvalterteam. De er gjerne dyrere enn andre fond.
- Indeksfond, også kalt passive fond, følger børsindeksen uten «å tenke», altså motsatt av aktive fond. Disse fondene er billige.
- Faktorfond ligger midt mellom aktive og passive fond. De skal prøve å slå børsen, men ved hjelp av teknologi, ikke mennesker. Prisen er også midt mellom dyrt og billig.
Vil skape sunn, kritisk sans blant forbrukerne
Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, håper dommen bidrar til skjerpet forretningspraksis i bankene, samt at den fremmer sunn, kritisk sans blant forbrukere.
Alle fondsleverandører mener å ha de beste produktene i markedet, men flertallet klarer ikke engang å slå markedet, påpeker han. Forbrukerrådet håper at saken kan bidra til at forbrukerne blir mer kritiske til for høye gebyrer i aktive fond, som rettssaken handler om.
- Det at leverandørene tidligere fikk mulighet til utelukkende å selge dyre, aktive fond på bekostning av de billige indeksfondene, som tjener til akkurat samme formål, tyder på manglende sunn, kritisk sans, sier Jensen til Dinside.no.
- Tilfeldigheter og flaks forklarer hvorfor noen fond gjør det bedre enn andre
Bankene bør promotere billige fond
Jensen legger til at Danske Bank selv må kjenne på ansvaret for å lede kundene inn i de dyreste fondene, til tross for at alle uavhengige undersøkelser viser at de billige indeksfondene er mer gunstige for kundene.
Undersøkelser Forbrukerrådet har gjort, viser at Danske Bank ligger langt bak DNB på dette punktet: DNB promoterer i dag de billige fondene tungt mot kundene, i motsetning til Danske Bank.
- Vi skreddersyr vår rådgivning etter kundenes behov, og med tanke på at alle har ulik tilnærming til hvor komfortable de er med tanke på svingninger i verdi på pengene og hvor lang sparehorisont de har, så er det ikke alle et indeksfond passer for, svarer Tvetenstrand.
Når det er sagt har vi også et bredt utvalg indeksfond til de kundene det er riktig for og som ønsker dette, legger hun til.
Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB forteller at det er viktig for dem at fondssparing er enkelt og billig.
- Over 100.000 bruker nå jevnlig vår egen spareapp, og mange av dem bruker den til å spare ekstra i fond. Etter at vi kuttet prisene på fondsforvaltning, har vi fått mange nye kunder som ønsker å spare hos oss, sier Westerveld.
- Vårt råd til forbrukere er å plassere en sentral del av sine sparepenger i billige, globale indeksfond, understreker Jensen i Forbrukerrådet.
