Det finnes dem som aldri har følt sjalusi, og egentlig skal de være glade for det. Det er en smertefull følelse, for enkelte kan den oppleves nesten uutholdelig.

I vår kultur synes mange å mene at det er galt å være sjalu - at denne følelsen nærmest skulle slettes av følelsesregisteret vårt. Det er nok like umulig og meningsløst som å forsøke å slette følelser som sorg eller glede. Det er slett ikke urimelig å føle angst eller utrygghet for å miste den man er glad i. Etter oss selv er vår kjæreste ofte vårt mest dyrebare vi har å tape.

Men sett nå at det ikke foreligger noe grunnlag for sjalusi, at du er sjalu bare kjæresten din går ut for å kjøpe brød, eller hun/han viser begeistring ved å møte en gammel venn eller venninne på byen. Da er du ille ute. Det er som du prøver å stille deg midt i strømmen for å snu en rennende elv. Svært få mennesker liker å måtte innrette seg etter noe de dypest sett er helt uenige i. Derfor blir det oftest slik at den som føler sjalusi når det ikke egentlig er grunn til det - før eller siden taper og mister kjæresten sin.

Det er ikke galt å føle sjalusi, men det må foreligge en virkelig grunn, og når følelsen er der, blir det så viktig så viktig å kunne behandle den på en skikkelig måte. Det gjør ikke den som sier Du får ikke gå noe sted uten at jeg er med deg. eller: Du får ikke snakke med noen av det annet kjønn.