Domstolen mener slike begrensninger verken kunne pålegges før eller etter 2012. Det har vært uenighet om hvorvidt Norges feilpraksis også gjelder før det tidspunktet.

Onsdag svarte Efta-domstolen på de 16 spørsmålene fra Høyesterett knyttet til trygdeskandalen fra 2019, også kjent som Nav-saken. Høyesterett ba i fjor sommer om en avklaring av hvordan trygdedirektivene skal forstås.

Konklusjonen fra domstolen i Luxembourg innebærer at feilen Norge har gjort, strekker seg helt tilbake til 1994.

– Det domstolen sier er at tjenestefriheten har vært til hinder for de norske reglene helt siden starten. De sier det opplagt er en restriksjon, både når det gjelder tidsbegrensingen og forhåndsgodkjenning, og at restriksjonen ikke kan rettferdiggjøres, sier jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo til Rett24.

Dro til Italia – dømt til fengsel

Vurderingen av Norges praksis ble gjort i lys av en konkret sak, som er blitt behandlet i Høyesterett, skriver nettstedet.

I den aktuelle saken ble en mann i 60-årene dømt til 75 dagers fengsel for grovt uaktsomt, grovt bedrageri etter å ha vært i Italia mens han fikk arbeidsavklaringspenger.