Sykepleierindeksen

Har spart til bolig siden hun var 12 år

Selv om sykepleier og freelancer Petra Gjørvad (26) nettopp har kjøpt sin andre bolig, har hun møtt på utfordringer når det kommer til å få lån. Boligprisene flere steder i landet er altfor høye for sykepleiere.

BEGYNTE SPARINGEN TIDLIG: Før hun kom i tenårene drømte hun om å flytte hjemmefra, og satte seg derfor inn i hva det ville koste å kjøpe egen bolig, noe som motiverte henne til å spare tidlig. Dette har gitt henne et fortrinn sammenlignet med andre som deler hennes yrke. Foto: privat
BEGYNTE SPARINGEN TIDLIG: Før hun kom i tenårene drømte hun om å flytte hjemmefra, og satte seg derfor inn i hva det ville koste å kjøpe egen bolig, noe som motiverte henne til å spare tidlig. Dette har gitt henne et fortrinn sammenlignet med andre som deler hennes yrke. Foto: privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

– Jeg var vel nærmere 12 år da jeg begynte boligsparingen, men det meste har selvfølgelig blitt spart de siste årene.

I desember solgte Petra Gjørvad sin forrige leilighet og kjøpte ny - og det i et brennhett boligmarkedet i Oslo.

26-åringen jobber freelance i kostymeavdelingen hos Folketeateret og NRK, men er også utdannet sykepleier og tar ekstravakter som det innimellom.

– Da jeg kjøpte ny leilighet, var jeg ansatt som sykepleier i 50 prosent stilling, forteller Gjørvad til Dinside.

– En utfordring med å søke lån som sykepleier, er at det er vanskelig å få 100 prosent stillinger i dette yrket og at en vesentlig del av inntekten kommer fra tillegg og ekstravakter. Disse tilleggene og ekstravaktene opplevde jeg at banken ikke ville ta stilling til, sier hun videre.

Også inntekten hennes som freelance kostymedesigner mente banken var usikker, selv om hun kunne vise til tre års ansettelse i samme firma.

Førstegangskjøper i Oslo som 19-åring

Allerede som sykepleierstudent klarte Gjørvad å kjøpe sin første bolig - en 50 kvadratmeter stor leilighet på Grønland i Oslo. Dette var i stor grad mulig fordi hun begynte å spare tidlig i tenårene. I tillegg bodde hun hjemme det første året hun studerte, men tok opp fullt studielån.

Gjørvad sparte nesten alle pengene hun fikk fra Lånekassen, pluss litt til, slik at hun satt igjen med et sparebeløp på godt over 100 000 kroner i løpet av ett år. Til sammen klarte hun og kjæresten å stille med 500 000 kroner i egenkapital som 19-åringer da de var førstegangskjøpere.

Og selv om Gjørvad kjøpte sin første leilighet sammen med en annen, er hun ganske så sikker på at hun hadde klart å kjøpe alene også, både siden hun som aleneboer ville gått ned i størrelse og at hun hadde en solid sparesum til egenkapital.

FØRSTEGANGSKJØPER: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand gir råd til deg som bærer på boligdrømmen. Vis mer

Sykepleierne har ikke sjans

Gjørvad har både vært smart og heldig i sin jakt på boligdrømmen. Det er nemlig slett ikke alle sykepleiere forunt å eie egen leilighet sentralt i hovedstaden.

Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering fra banken til å kjøpe. Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i en by, er boligprisene i byen lave, mens kan sykepleieren ikke kjøpe noen av boligene i en by, er prisnivået problematisk høyt, skriver Eiendomsverdi som utarbeider indeksen.

Grunnen til at sykepleieryrket er godt egnet å basere indeksen på, er fordi inntekten representerer en typisk god, norsk inntekt, samt er i liten grad konjunkturavhengig.

I 2021 har Eiendomsverdi regnet seg fram til at gjennomsnittslønna for en sykepleier er på 600 056 kroner årlig, og her kan du se hvor en person med slik lønn har sjans til å kjøpe bolig:

Har spart til bolig siden hun var 12 år

Som du ser, i Asker og Bærum og Oslo er indeksen lavest.

I Oslo kunne en singel sykepleier kjøpe én av hundre boliger i 2021. Det er en liten del av boligene omsatt, og indikerer at det er vanskelig å få seg bolig i hovedstaden som eneboer.

Sykepleiere bosatt i Bergen kunne kjøpt 26 av 100 boliger, mens i Ålesund, Kristiansand og Porsgrunn/Skien kunne sykepleieren kjøpe over 40 prosent av boligene som er omsatt. Der er det vanskelig å argumentere for at boligprisene er høye i forhold til inntekt og rentenivå.

Slik vurderer banken lånekundene

Kostymedesigner og sykepleier Gjørvad har fått lån fra DNB ved begge boligkjøpene sine. I tillegg til å være landets største bank, tilbyr også DNB gunstige boliglån til medlemmer av Norsk Sykepleierforbund.

På generelt grunnlag forklarer kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin at de alltid gjør en individuell vurdering av hver enkelt lånekunde, og ser på helheten til personens økonomi og framtidsutsiktene deres.

– Boliglånskunder vil ha ulik betjeningsevne, sikkerhet, og historikk, og derfor er det viktig å se på totaløkonomien til den som søker lån. De viktigste faktorene er den faste inntekten og utgiftene til vedkommende, og dersom kunden kan vise til ekstravakter eller andre tillegg, kan dette styrke lånesøknaden, sier Lewin til Dinside.

– Bankens samfunnsoppdrag er, blant annet, å vurdere kredittrisiko for hver enkelt kunde individuelt, og innvilge lån der det er forsvarlig. Vår utlånspraksis kan dermed ikke løse utfordringene knyttet til de fundamentale drivkreftene bak boligprisutviklingen, som inntekter, rentenivå og tilbudsknapphet i pressområder, legger hun til.

VURDERINGSKRITERIER: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand forklarer hva som legges til grunn når du søker boliglån. Vis mer

– Krevende

Kommunalminister Nikolai Astrup framholder at norsk boligpolitikk i hovedsak er vellykket.

– Eierlinjen står sterkt, og det blir stadig færre bostedsløse. Åtte av ti i Norge eier sin egen bolig, og gjennomsnittsalderen for å kjøpe sin første bolig er 28 år, sier Astrup til Dinside.

– Samtidig er det krevende for mange førstegangskjøpere i dagens boligmarked. Boligprisene har steget kraftig de siste årene, særlig i pressområdene, og det er alt for få ledige boliger sammenlignet med hvor mange som vil kjøpe. Det viktigste vi kan gjøre, er derfor å sørge for at det bygges nok boliger der etterspørselen er størst, fortsetter kommunalministeren.

Mer «leie til eie»

For å hjelpe vanskeligstilte inn i boligmarkedet, prioriterer regjeringen startlån og bostøtte fra Husbanken, som altså hjelper folk med langvarige finansieringsproblemer, men regjeringen ønsker også å legge til rette for alternative etableringsformer, som «leie-til-eie»-modeller.

– Dette fungerer slik at folk kan leie en bolig, som de etter hvert kan bli eiere av. Regjeringen vil nå gi kommunene rett til å kreve at en viss prosentandel nyprosjekterte boliger skal være nettopp «leie-til-eie»-boliger. Med slike ordninger, vil flere bli en del av det ordinære boligmarkedet, de får ta del i verdistigningen, kan nedbetale lån og de kan selge boligen sin for å kjøpe en ny en gang i framtiden, sier Astrup.

I februar 2020 lanserte Obos et nytt konsept, kalt «Obos Deleie», der medlemmer av boligselskapet kan kjøpe minst halvparten av boligen i starten, og senere, hvis det passer lommeboka og livssituasjonen, kan de kjøpe seg gradvis opp, og til slutt eie hele boligen selv.

– Ordningen har vist seg å passe for mange, og vi har kjøpere i alle aldre, selv om de fleste nok er et sted mellom 25 og 40 år. Fram til nå har vi solgt om lag 150 boliger via Obos Deleie, i tillegg til mange Bostart-leiligheter, sier Ingjerd Sælid Gilhus, leder for boligkjøpsmodeller, til Dinside.

– Vi tilbyr nå deleie-orndingen flere steder i landet, men satser spesielt i Oslo-området og andre byer hvor det er særlig vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Ambisjonen vår er å tilby medlemmene våre 800 nye boliger via de to ordningene bare i år, tillegger hun.

Sparer for framtiden

Andregangskjøper Gjørvad påpeker at ettersom det ikke automatisk blir spart noe pensjon av hovedinntekten hennes, er hun opptatt av å spare til framtiden generelt.

SER FRAMOVER: Petra Gjørvad designer kostymer og tar ekstravakter som sykepleier innimellom. En komfortabel framtid er drivkraften bak sparevalgene hennes. Foto: Adam Enochsson/NewsLab.
SER FRAMOVER: Petra Gjørvad designer kostymer og tar ekstravakter som sykepleier innimellom. En komfortabel framtid er drivkraften bak sparevalgene hennes. Foto: Adam Enochsson/NewsLab. Vis mer

– Sparemotivasjonen er altså pensjon, eventuell sykdom eller om jeg på noe tidspunkt vil ønske å gå ned i stilling. Målet mitt er å kunne gå ned til 50 prosent stilling om dette på noe tidspunkt skulle vært ønskelig eller nødvendig, sier hun.

– Det viktigste sparegrepet jeg har tatt etter jeg sluttet å være student, er å ikke øke forbruket mitt i takt med økt inntekt. Jeg har gitt meg selv litt mer å rutte med, men prøver å holde forbruket mitt forholdsvis lavt. Det er mye vanskeligere å kutte ned på utgifter og kvitte seg med uvaner, enn det er å skaffe seg dem, avslutter Gjørvad.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer