Realveksten i nederste rekke i tabellen er beregnet av DinSide. Neddiskontert med konsumprisindeksen, viser de kommunale inntektene en reell vekst på 19 prosent i perioden. Finansdepartementet og andre analysemiljøer konkluderer ofte med en langt svakere vekst i inntektene enn dette. Det skyldes blant annet at analysene bygger på andre og høyere diskonteringsfaktorer enn KPI, nemlig faktorer som blant annet tar hensyn til lønnsutviklingen i kommunal sektor.

Nedgangen i sektorens inntekter i 2002 må sees i sammenheng med at fylkeskommunene fikk færre oppgaver etter at staten overtok driften av fylkessykehusene. I forbindelse med sykehusreformen, ble kommunenes inntekter redusert med 46,5 milliarder kroner. Av disse var 25 milliarder kroner rammetilskudd og skatteinntekter ("frie inntekter"). De resterende 21,5 var øremerkede overføringer. Samtidig ble fylkeskommunal gjeld på i alt vel 18 milliarder kroner overtatt av staten.

I følge Statistisk sentralbyrå, skyldes avvikene mellom statsregnskapene og de kommunale regnskapsrapportene for en stor del ulik periodisering. Statsregnskapet føres etter kontantprinsippet, mens kommunenes regnskap føres etter en tilnærming til regnskapsprinsippet.