Realveksten i nederste rekke i tabellen er beregnet av DinSide. Neddiskontert med konsumprisindeksen, viser de kommunale inntektene en reell vekst på 19 prosent i perioden. Finansdepartementet og andre analysemiljøer konkluderer ofte med en langt svakere vekst i inntektene enn dette. Det skyldes blant annet at analysene bygger på andre og høyere diskonteringsfaktorer enn KPI, nemlig faktorer som blant annet tar hensyn til lønnsutviklingen i kommunal sektor.
Nedgangen i sektorens inntekter i 2002 må sees i sammenheng med at fylkeskommunene fikk færre oppgaver etter at staten overtok driften av fylkessykehusene. I forbindelse med sykehusreformen, ble kommunenes inntekter redusert med 46,5 milliarder kroner. Av disse var 25 milliarder kroner rammetilskudd og skatteinntekter ("frie inntekter"). De resterende 21,5 var øremerkede overføringer. Samtidig ble fylkeskommunal gjeld på i alt vel 18 milliarder kroner overtatt av staten.
I følge Statistisk sentralbyrå, skyldes avvikene mellom statsregnskapene og de kommunale regnskapsrapportene for en stor del ulik periodisering. Statsregnskapet føres etter kontantprinsippet, mens kommunenes regnskap føres etter en tilnærming til regnskapsprinsippet.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
