Her har ikke konkurranse gitt lavere priser

Didrik Seip mener konkurransen har feilet på en rekke områder. Han trekker frem disse eksemplene.

Publisert
Sist oppdatert

JERNBANE: Å skille mellom togeier NSB og skinnegangeier Jernbaneverket har ikke gitt lavere priser. Å konkurranseutsette jernbanestrekninger med bussdrift har heller ikke fungert. Hovedproblemet er at markedet er for lite til å skape reell konkurranse.

STRØM:Floraen av strømselskaper lyver ikke - flere selskaper enn før kan tjene penger på strøm etter at kraftmarkedet ble liberalisert. Men prisene? De har slett ikke gått ned, noe vinterens strømkrise tydelig viste.

TELEFONI:De faste kostnadene, det vil si nettverket, er det som koster. Ikke trafikken. Telefoni burde derfor vært billigere. Produktutviklingen er drevet av teknologiske fremskritt, ikke konkurranse.

DROSJE: Konkurranse har ikke gitt lavere priser. Problemet er at det ofte bare er én drosjesentral i hvert distrikt og dermed klare monopoler.

VEI: Utbygging av veiene koster, ikke bruken. Det burde vært billigere å bruke veiene fordi det samfunnsøkonomisk ikke blir noe dyrere.

APOTEK: Det har blitt virksom konkurranse i noen områder, men markedet er stort sett det samme. Apotekene sier selv rett ut at de ikke konkurrerer på pris.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer