Olga-svindel

Historisk dom legger ansvaret på svindlet 75-åring

En kvinne som ble utsatt for såkalt Olga-svindel, tapte rettssaken om tilbakeføring. Finansklagenemnda har i stor grad gitt svindelofrene medhold i slike saker.

SVINDEL: Det florerer av svindelforsøk om dagen. Vi gir deg oversikt over de mest vanlige. Foto: Shutterstock/NTB: Klipp: Tobias Fjeldvang. Reporter: Embla Hjort-Larsen. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ifølge Dagens Næringsliv er dommen den første av sin art i norsk rettshistorie. Kvinnen gikk rettens vei for å få tilbakeført 153 540 kroner, men måtte bære tape selv.

Svindelen har fått navnet Olga fordi den retter seg mot eldre. Svindlerne ringer opp kundene, sier de er fra banken deres og forsøker å hente ut koder, passord og sensitive opplysninger.

Ved hjelp av enkel programvare kan svindlere kamuflere seg bak et hvilket som helst norsk telefonnummer, og stadig flere blir rammet av såkalt «Olga-svindel».

I fjor uttalte Telenor at de daglig blokkerer over 200 000 anrop, som tilsvarer 70 millioner anrop årlig.

Oppgav personnummer og BankID-kode

Ifølge dommen oppga kvinnen personnummer, BankID-kode og passord ni ganger over telefon. Retten mente hun handlet forsettlig ved å oppgi informasjonen og at hun dermed brøt vilkårene i kundeavtalen.

– I denne saken har kvinnen derimot gitt disse opplysningene over telefon til en annen person, noe kunden aldri skal gjøre, selv om det faktisk hadde vært en bankansatt som hadde spurt om opplysningene, skriver Glåmdal tingrett.

Finansklagenemnda opplyser til NTB at tolv saker om Olga-svindel er ferdigbehandlet i nemnda. Klager har under dissens fått medhold i elleve saker. Den siste klagen ble avvist på grunn av uklart faktum.

«Olga-svindel»

Slik går svindlerne fram:

De ringer «Olga», utgir seg for å være fra et seriøst finansfirma, og sier at forbrukslånet hennes er klart til utbetaling. Når «Olga» sier at hun ikke har søkt om noe lån, så får hun til svar at hun i så fall må kontakte banken så fort som mulig hvis lånet ikke skal bli utbetalt. De tilbyr seg å sette henne over til banken. Det takker hun ja takk til. Hun forstår ikke at hun ikke blir satt over til banken, men til svindlerne, forklarer DNB.

Svindlere får henne så til å oppgi BankID-en sin.

BankID-en hennes bruker de til å logge seg inn i «Olgas» nettbank, hvor de endrer mobilnummeret og postadressen hennes. Så overfører de penger ut fra kontoen og noen ganger oppretter de BankID på mobil i hennes navn, men med sitt eget telefonnummer.

At svindelen kalles «Olga»-svindel er ikke tilfeldig. Svindlerne har nemlig blitt så utspekulerte at de sjekker navnestatistikken og finner navn som var populære for 70-80 år siden, men som ikke lenger er populære i dag. Når de så ringer opp folk med disse navnene, er sannsynligheten stor for at offeret er av den eldre garde og sannsynligvis mer tilbøyelig til å bite på slik svindel.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer