I Norge finnes det over 100 ulike strømavtaler. Vi har likevel tre hovedtyper av strømavtaler: spotpris, fastpris og variable avtaler.
En fersk rapport fra forskningsinstituttet SIFO viser at det er få som vet hvilken strømavtale de har. I tillegg er det enda færre som vet at de har en strømavtale der prisene endrer seg hver time, altså en spotprisavtale.
Det kan være vanskelig for forbrukerne å vite hvilke strømavtale man bør velge.
- Den usikre situasjonen på strømmarkedet gjør at det er vanskelig å gi gode og presise råd om hvilken avtaletype du bør velge, forklarer seniorrådgiver og forbrukerjurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet.
Ikke slå den av
Vanskelig å vurdere
- Historisk har du kommet best ut med en god spotprisavtale. Samtidig har de siste års priser overrasket de fleste, og det er vanskelig å vurdere hvordan dette vil utvikle seg i åra framover, påpeker Iversen.
Ifølge han kan fastpris være et godt alternativ hvis du ønsker å forsikre deg mot svingninger og framtidige pristopper.
- Husk å sjekke hvor lang bindingstida er og sjekk hva det koster å komme seg ut av avtalen. For tiden er det få eller ingen som tilbyr fastprisavtaler i Sør-Norge, sier han.
Iversen påpeker at når du velger avtale bør du også ha med deg at kompensasjonsordningen dekker 90 prosent når prisen overstiger 70 øre (ekskludert mva.) kilowattime.
- Uansett, hold deg unna variable avtaler. Her settes prisen 30 dager på forhånd, og er som regel dyrere enn spotprisen. Prisen på slike avtaler har en tendens til å stige kjapt når det er økninger på kraftbørsen, men går sakte ned når spotprisen synker, forklarer Iversen.
Ikke spar slik!
Mye å spare
For en vanlig forbruker kan det være vanskelig å orientere seg om strømavtaler. På strømpris.no finner du oversikt over alle avtalene i markedet.
- Her kan det være mye å spare for mange. Et eventuelt bytte er gjort på få minutter og fikses av ditt nye strømsalgselskap uten at du trenger foreta deg noe, forteller Iversen i Forbrukerrådet.
Sjekk dette på strømregninga
– Strømmarkedet er komplisert. Mange synes det er vanskelig å forstå strømregninga, sier SIFO-forsker Torvald Tangeland i en forskningsartikkel publisert på OsloMet.no.
Når du leser strømregninga, anbefaler forbrukerjuristen deg å sjekke følgende:
- Sjekk navnet på avtalen du har og hvordan den kommer ut på strømpris.no.
- Se også om du betaler for unødvendige tilleggstjenester, slik som arbeidsledighets- eller uføreforsikring for strømregninga di eller ekstrapåslag for såkalt «grønn strøm», sier Iversen.
Ifølge Iversen gjør disse lite utover å øke strømregninga, og er noe du trolig greier deg fint uten.
- Dramatisk
Økt bruk av veiledningstjeneste
I slutten av januar meddelte Forbrukrrådet at de blir nedringt av fortvilte strømkunder.
- Det siste året har vi sett strømkunder bli kastet ut av avtaler med fastpris og pristak, skyhøye krav om forhåndsbetaling, variabelkunder med sjokkregninger og selskaper som underslår kundenes angrerett, sier Iversen i Forbrukerrådet.
I tillegg kommer utfordringer med telefon- og dørsalg, strømfaktura og kompensasjonsordningen.
- Dette gjorde store utslag på vår veiledningstjeneste, som svarte ut 3450 henvendelser om strøm og nettleie i 2022, noe som er en økning på 70 prosent sammenliknet med året før.
