Hvorfor det er slik vet vi ikke. Det har noe med arvelighet å gjøre. Men dette har konsekvenser. Poreåpningene i huden er mindre, nesten usynlige, og blodkarene har en tendens til å trekke seg sammen. Resultatet er en glatt småporet lys hud. Den minner om idealet for skjønnhet - de gamle greske marmorstatuer og deres glatte hvite hud. Da dette har vært et vestlig skjønnhetsideal - ble kvinnene med denne hudtypen gjerne giftet bort til innflytelsesrike menn i samfunnet.

Motsetningen er den fete hudtypen med tendens til grove porer og en rødmusset hudfarge. Dette skyldes også arvelighet som gir de store talgkjertlene med deres store porer, sammen med en sterkere talgdannelsen som gjør denne hudtypen fet. Til gjengjeld slipper de allergier, samtidig som denne huden er sterk og tåler det meste. Hvor i samfunnet havner de med en slik hudtype? Sterk hud og liten tendens til allergier som astma, høysnue og eksem og andre allergier - gjør denne hudtypen best egnet til å tåle store påkjenninger. Derfor havner de med fet hud ofte i mer utsatte yrker med aktivt kroppslig arbeide, gjerne utendørs og med dyr - som i landbruket.