DinSide har tidligere fortalt deg hvordan man leser en ingrediensliste.

Men én ting er å forstå hvordan man leser den, noe annet er å forstå hva som faktisk står der. For industrielt produsert mat inneholder langt flere uttrykk og ingredienser enn de vi er vant med fra kjøkkenet.

Her er noen av de mest brukte, i alfabetisk rekkefølge.

Les også: Slik avslører du matjuks i matbutikken – lær deg å lese en ingrediensliste

Aroma

Stoffer som legges til for å gi en bestemt smak og/eller lukt. Det er ikke noe krav til at stoffene angis på pakken, med mindre de kan fremkalle allergi. Stoffene kan være naturlige, for eksempel kjøttsmak fra soya, eller syntetiske, som vaniljesmak fra vanillin.

Aseptisk tappet

At noe er aseptisk betyr at det er fritt for mikrober, altså sterilt. At noe er aseptisk tappet betyr at et sterilt produkt ble tappet på sterilt utstyr, som dermed gjør innholdet sterilt inntil det åpnes.

Bestrålt krydder

"Blir du bekymret om du ser krydder som er merket med bestrålt? Det skal du ikke bli" lover Mattilsynet på det offentlige nettstedet Matportalen.no. De primitive forholdene rundt mye av krydderproduksjonen skal utgjøre en fare for smitte, og å bestråle krydder med gamma-, røntgen- eller elektronstråler skal være det beste forsvar uten å ødelegge smaken, ifølge tilsynet.

E-stoffer

Mange forbinder E-stoffer med kunstige tilsetningsstoffer, syntetisk mat og kreftfare. Det er det ikke nødvendigvis noen grunn til. At et stoff har et E-nummer betyr bare at det er et EU-godkjent tilsetningsstoff. Mange er syntetiske, men mange er også helt naturlige. Du kan se hva de mest brukte E-stoffene betyr hos Wikipedia.

Er det slik at høyere E-stoffer betyr farligere E-stoffer?

Emulgator

Ordet emulgator stammer fra emulsjon, som betyr å blande to væsker som egentlig ikke lar seg blande. En emulgators rolle er derfor å få dette til, for eksempel få fett blandet med vann i iskrem. En emulgator kan være ulike ting som kan defineres mellom parenteser i ingredienslister. For eksempel brukes egg i hjemmelaget is, mens Pin-Up bruker mono- og diglyserider fra soyabønner.

Fargestoffer

Fargestoffer brukes for å gjøre matvarer mer attraktive og apetittvekkende, og det finnes et utall forskjellige stoffer fra vidt forskjellige kilder. Oransjegule karoten (E160a) kommer fra gulrøtter, og klorofyll (E140) fra planter. Andre fremstilles av metaller, alt fra jernoksider (E172) til sølv (E174) og gull (E175). Det finnes også helt syntetiske, som gule tartrazin (E102), røde azorubin (E122) og blå indigokarmin (E132). Bruken av disse er omstridt og begrenses i Norge, og mange er bare tillatt i alkoholprodukter.

Homogenisert

Metode for å gjøre fettpartikler i væsker så små at fettet ikke skiller seg. Gjøres ved å raskt spyle væsken gjennom en trang dyse under høyt trykk, og er først og fremst brukt i melk.

Hvitlaks/kvitlaks

Denne noe ukjente fiskearten kan du blant annet finne i fiskekaker. Hvitlaks er et annet ord på vassild eller stokksild, som kanskje ikke klinger like godt som laks. Men vassild er faktisk i laksefamilien, selv om kjøttet er hvitt.

Karbondioksid

Gassen karbondioksid (CO2) høres kanskje skummelt ut å ha i maten, men er bare et mer riktig ord for kullsyre. Altså det som får brusen din til å bruse. Andre ganger kan det for eksempel stå "kullsyreholdig vann".

"Kan inneholde spor av..."

Om allergener som nøtter ikke er en del av oppskriften/ingredienslisten, men likevel kan forekomme i produktet, skal dette oppgis. Ofte er årsaken at fabrikken lager andre produkter hvor allergenene inngår, og at en dermed ikke er garantert at det ikke finnes spor av disse i mat hvor de ikke egentlig skal være. Sporene kan være svært små, men likevel store nok for svært allergiske personer.

Konserveringsmiddel

Konserveringsmidler skal forhindre biologisk aktivitet, altså at det for eksempel oppstår bakterier som gjør maten uspiselig. Kan være mye forskjellig, ofte syrer med E-numre, som benzosyre (E210).

Modifisert stivelse

Stivelse skal nettopp gi matvaren ønsket stivelse, og kan være naturlige varer som for eksempel maisenna fra mais. Men ofte behandles disse stivelsene biologisk, teknisk eller kjemisk for å lage modifisert stivelse. Dette for å gi stivelsene andre egenskaper, som å gjøre dem mer vannløselige, gi dem mer smak eller la dem gjøre jobben sin uten å koke først, for eksempel i ferdigmat.

Pasteurisert

Gammel metode som først og fremst brukes til å drepe bakterier, ofte i melk, men også andre drikkevarer som juice og øl. Man varmer opp væsken og kjøler den ned, men ikke så voldsomt at det blir en sterilisering, som kunne endret smak og næringsinnholdet. Kan erstatte konserveringsmidler, da produktet vil holde lenger.

Pektin

Pektin finnes i blant annet syltetøy, geléer, oster og margariner. Dette er et karbohydrat som brukes som stivelse, kan betegnes som E440 og utvinnes fra fruktskall.

Stabilisator og fortykningsmiddel

Disse to skal binde stoffer og gi produktet ønsket tektstur, og ikke minst: Holde på denne, tross for eksempel endringer i temperatur. Du bruker kanskje potetmel og egg på kjøkkenet, mens Pin-Up bruker E-stoffer fra guarplanten, treverk og rødalger som sine stabilisatorer.

Smaksforsterker

De mest kjente smaksforsterkerne er varianter av glutamat, som natriumglutamat (E621, også kalt MSG), som fremhever den såkalte umami-smaken, det vil si "kjøttsmak". Den kan finnes i alt fra ferdigsupper til italiensk salat, og har ord på seg for å også bli brukt på asiatiske restauranter. Bruken er omstridt, men finnes også naturlig i mat som fisk og soyasaus.

Surimi

Surimi har blitt kalt "fiske-MUK", i negativ forstand, og finnes blant annet i crabsticks. Surimi er en fiskemasse bestående av fisk og stabilisatorer for å få ønsket tekstur – som oftest som et skalldyr. Surimi, japansk for "oppmalt kjøtt", kan lages av all slags fisk, også kjøtt, men som oftest av hvit torskefisk. Skal inneholde mellom 25 og 75 prosent fisk.

Sulfitt

Sulfitter brukes som konserveringsmidler i alt fra vin til syltetøy. Stoffene frigjør svoveldioksid som dreper bakterier, men også kan skape allergiske reaksjoner. Det finnes mange ulike typer, som natriumsulfitt (E221), kaliumdisulfitt (E224) og kaliumhydrogensulfitt (E228).

Surhetsregulerende middel

Sørger for ønsket surhet for smak eller konservering, ved å endre PH-verdier gjennom syrer eller baser. Du bruker kanskje sitroner selv, mens matindustrien bruker en rekke forskjellige stoffer, ofte identifisert som et E-stoff, for eksempel sitronsyre (E330).

Søtstoffer

Det finnes både naturlige og syntetiske søtstoffer, som skal gjøre samme jobb som sukker. Mye brukte kjemisk fremstilte søtstoffer er sakkarin (E954), syklamat (E952), aspartam (E951), acesulfam-K (E950) og sukralose (E955). Disse er opptil 500 ganger søtere enn sukker og brukes derfor i langt mindre doser, og gir ikke energi, slik at de kan brukes i lettprodukter. Blant naturlige søtstoffer finner vi sorbitol (E420), xylitol (E967) og maltitol (E 965). Disse oppfører seg som sukker, blir ikke anbefalt for diabetikere og kan virke avførende.

Sist oppdatert 14.12.2018

(Hovedkilder: SNL.no, Wikipedia.org, Toro.no, Melk.no, Gilde.no, Matportalen.no)