Stortingsmelding (St. meld.)

Regjeringens melding til Stortinget med orientering om ulike sider ved statlig virksomhet, om statsregnskapet, og om planer som regjeringen vil sette i verk i fremtiden m.m. Meldingen komitébehandles før den behandles i Stortinget. En stortingsmelding innbyr vanligvis ikke til noe vedtak, og behandlingen ender da med at meldingen enstemmig vedlegges protokollen. Hvis regjeringen ønsker å trekke tilbake en stortingsproposisjon, skal det skje i form av en stortingsmelding.

Stortingsproposisjon (St. prp.)

Regjeringens forslag om saker Stortinget skal ta stilling til og gjøre vedtak i (ikke lovforslag). En stortingsproposisjon inneholder ofte forslag om å bruke statens penger til et bestemt formål, eller forslag til en avtale som binder staten til å handle på en bestemt måte, selv om det ikke får økonomiske følger. Forslaget behandles først i den komiteen saken hører inn under, og komiteen legger frem en Innst. S. for Stortinget. Stortinget avgjør samlet (i plenum) om forslaget skal vedtas eller ikke.

Odelstingsproposisjon (Ot. prp.)

Regjeringens forslag til en ny lov, til endring av en lov eller til oppheving av en lov. Forslaget er utarbeidet av et departement, og fremmes for Stortinget av regjeringen. I lovsaker deles Stortinget i Odelstinget og Lagtinget. Lovforslaget behandles først av den komiteen saken hører inn under, som legger frem en Innst. O. for Odelstinget. Odelstinget gjør vedtak - Besl. O. - og forslaget går så til Lagtinget, som kan slutte seg til Odelstingets vedtak. Vedtaket blir så sendt til Kongen i statsråd. Når kongen har undertegnet lovbeslutningen og statsministeren har kontrasignert, er loven sanksjonert (godkjent).