Inntil 1995 ble prisene for tannbehandling bestemt av det offentlige, gjennom forhandlinger med tannlegene. Men etter at tariffdrøftingene det året ikke førte frem, besluttet staten å la tannlegene ta hvilken pris de ønsket.
Dette ble fulgt av en ganske rigid forskrift om prisopplysning. Ingen andre håndverkere må ha prisene for de vanligste tjenestene slått opp "lett synlig" på arbeidsstedet, er pålagt å legge ut prislister kundene kan ta med hjem og har plikt til å gi kunden et skriftlig prisoverslag om behandlingen kommer til å koste mer enn 2 000 kroner.
Men ennå har nok mange ikke fått med seg at det er fri prisfastsettelse og dermed stor prisspredning i tannlegemarkedet.
Stor spredning
Det har vært ganske stor interesse for hva som ville skje med prisene etter "frisleppet". I undervisningen i markedsføring på økonomistudiene brukes tannlegetjenester som et eksempel på ekstrem kundelojalitet. Mange skifter aldri tannlege. Selv om de flytter til et annet sted i landet, går mange til tannlegen på det gamle hjemstedet når de en sjelden gang er på besøk, for eksempel i julen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger