Som DinSide har skrevet mange artikler om i høst, er identitetstyveri blitt et økende problem i Norge. Folk skaffer seg lån, bestiller varer og høster andre fordeler ved å gi seg ut for noen de ikke er. For å få til dette, skaffer de seg tilgang til andres personnumre, bankkortdata og andre ting som kan lure tredjeperson til å tro at de er den de utgir seg for.

Forbudt, men lovlig

Å bestille varer eller ta opp lån i andres navn er forbudt uansett, men akkurat det å utgi seg for å være noen annen enn du er, å oppgi en annen persons navn, personnummer eller bankkortnummer, har hittil ikke vært forbudt.

Men 19. juni i år sanksjonerte Kongen et forbud mot identitetstyveri. I den nye straffeloven, "Straffeloven av 2005", vil dette forbudet komme som paragraf nummer 202. (Forvirrende nok har vi for tiden to straffelover. I den gamle, og gjeldende, straffeloven, handler §202 om sexkjøp).

Problemet er at den nye straffeloven ikke har trådt i kraft ennå.

Rådgiver Birgitte Istad i Justisdepartementet skriver i en e-post til DinSide at loven ikke kommer til å tre i kraft før i 2012.