Avtalefestet pensjon (AFP) er en tilleggspensjon som kommer oppå folketrygden og tjenestepensjonen.
Det skilles mellom AFP for privat og offentlig sektor. I offentlig sektor har alle rett til å gå av med AFP. I privat sektor er det bare om lag 50 prosent som jobber i en bedrift med AFP-avtale. Likevel må alle ta sin del av regninga.
Les mer om AFP i privat sektor her
Les mer om AFP i offentlig sektor her
Sjekk vår spareguide
Et spleiselag
AFP er et spleiselag. Mellom arbeidsgiver, staten og fagforeningene. Arbeidsgiver betaler 2/3 mens staten betaler 1/3. I offentlig sektor tar dermed staten (skattebetalerne) ansvaret for hele spleiselaget, da stat eller kommune også opptrer som arbeidsgiver. For å få AFP må visse krav være oppfylt. Du må eksempelvis være omfattet av ordningen i minimum syv av de ni siste årene før du fyller 62 år (for de eldste årskullene gjelder imidlertid mindre strenge ansiennitetskrav).
Med dagens system er altså halvparten av skattebetalerne i privat næringsliv med å spleise på et gode de aldri vil nyte godt av. Avhengig av hvor mye du tjener, kan AFP i privat sektor fort være verdt 50.000-80.000 kroner hvert år så lenge du lever. Det kan dermed skille godt over en million kroner i pensjonen for en som har AFP, og en som ikke har det.
I offentlig sektor er AFP fremdeles en førtidspensjon mellom 62 og 67, som forutsetter at du slutter i jobben eller reduserer stillingsstørrelsen. Jobber du for fullt til du er 67, ser du ikke snurten av AFP-pengene.
Den store fellen
– Reglene er brutale, og det går ikke an å få litt AFP. Enten fyller man vilkårene for AFP, ellers så gjør man det ikke. Bytter du til en jobb som omfattes av AFP-ordningen i privat sektor når du er 55 år og én dag (og ikke har vært omfattet av AFP i privat sektor hos tidligere arbeidsgiver), vil du ikke få AFP-utbetaling i det hele tatt, sier Alexandra Plahte jurist og uavhengig pensjonsrådgiver i konsulentselskapet Steenberg & Plahte til DinSide.
Les også: Samme lønn, ulik pensjon
Ment for «sliterne»
AFP-ordningen trådte i kraft på slutten av 80-tallet, og var den gang designet for å gi de såkalte «sliterne» i arbeidslivet en verdig avgang når de ikke klarte å stå i jobb helt frem til pensjonsalder.
– Dette var arbeidsfolk som hadde jobbet fra tenårene, og bygget både skip og oljeplattformer. Dette var et flott sosialpolitisk tiltak, og det var en stor dag da ordningen trådte i kraft, sier Knut Dyre Haug, pensjonsøkonom i Storebrand til DinSide.
Les også: Slett ikke alle som kan gå av ved 62-års alder
AFP har gått ut på dato
Siden har AFP-ordningen endret seg mye. Plutselig ble alle offentlig ansatte definert som slitere. Det var aldri meningen at AFP skulle være tilgjengelig for alle, men det er det altså i offentlig sektor i dag.
– AFP-ordningen slik den er i dag, har gått ut på dato. AFP må integreres som en del av de øvrige pensjonsordningene, uttaler Dyre Haug.
Er du i 30-årene?
For oss som er i 30-årene, er det liten grunn til å tro at dagens ordninger fremdeles står ved lag den dagen vi skal gå av med pensjon. For oss er det viktigste å sørge for at vi velger en arbeidsgiver som tilbyr god pensjon, samtidig som at vi setter i gang med målrettet pensjonssparing i ung alder.
Slik får du 1,6 millioner ekstra: Gå rett fra BSU til pensjonssparing
