Sparekonto

Ikke gå i sparekonto-fellene

Det er mange fallgruver å gå i når du skal plassere penger på sparekonto.

VERDITAP: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer hvorfor du taper på å ha alle sparepengene dine stående på bankkonto. Men noe bør du ha tilgjengelig på en konto, og da bør du påse at du velger den beste sparekontoen. Video: Stig Fiksdal Vis mer
Publisert

Du taper kjøpekraft på å ha sparepengene dine stående på en konto med lavere rente enn inflasjonen ellers i samfunnet, som DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl forklarer i videoen over.

Men du bør ikke sette alle sparepengene dine i fond, for det kan være greit å ha noe lett tilgjengelig på en vanlig sparekonto til uforutsette utgifter.

I tillegg er det lavere risiko for å tape pengene dine når de står på en konto, sammenlignet med i fond.

Start med en rentesjekk

Når det gjelder lån, er du gjerne svært bevisst på renta og søker etter den plasseringen som er billigst mulig. Med sparepengene er det motsatt, da bør du lete etter den plasseringen som gir deg høyest rente og avkastning.

Da er Finansportalen et greit sted å starte. Der kan du plotte inn sparebeløp og alder, samt velge om du vil ha sparekonto med flytende rente, fastrente, med eller uten bruksbegrensninger og så videre.

– Husk at 0,50 prosentpoeng høyere rente gir deg 500 kroner tjent for hver 100 000 du har på konto. Og, det beste av alt, å flytte sparekonto er det aller enkleste du kan gjøre med bankprodukter. Det er mye lettere enn å flytte fond, lån eller brukskonto, sier siviløkonom Hallgeir Kvadsheim til Dinside.

Per 1. november 2021 er Svea Finans sparekonto uten begrensninger i gebyrfrie uttak den beste sparekontoen med ei rente på 1,15 prosent. Dette er da for et sparebeløp på 200 000 kroner for en 40-åring.

Tjener fett på forbrukerne

Tall fra SSB viser at norske husholdninger har 1520 milliarder kroner i innskudd i norske banker per august, og disse innskuddene benyttes blant annet til å finansieres bankenes utlån.

I høst økte Norges Bank styringrenta med 0,25 prosentpoeng, noe som har ført til at flere banker har varslet at de øker boliglånsrentene tilsvarende. Rentene på sparekontoene, derimot, har i mange tilfeller ikke blitt økt.

– Øker bankenes marginer på innskudd med 0,25 prosentpoeng, betyr det 3,8 milliarder kroner mer til bankenes aksjonærer, påpeker markedssjef Sindre Noss i Renteradar overfor Dinside.

– Dette betyr økte inntekter for bankene på bekostning av forbrukerne, sier Noss.

DNB øker sparerentene med inntil 0,25 prosentpoeng for enkelte spareprodukter, og de har økt renta på alle fastrenteinnskudd. Nordea har satt opp renta på sin sparekonto fra 0 til 0,20 prosent med virkning fra 5. november.

Gjennom pandemien har DNB «holdt igjen» renta på innskudd for flere av sine spareprodukter, mens kundene har fått rentekutt på lån, noe som var til fordel for kundene, opplyser banken overfor Dinside.

Prøv å prute

Både DNB og Nordea framholder at de har faste priser på innskudd, altså at det ikke er mulig for kunder å prute opp renta på sparkonto, men det skader jo ikke å prøve om du har gode argumenter.

– Til forskjell fra boliglånsrenta, er det vanskeligere å prute på innskuddsrenten. Mens bankene bruker såkalt «individuell rentesetting» på boliglån, benytter de listepriser på innskuddsproduktene, men bankene gir ofte forskjellig listepriser på innskudd til ulike kundegrupper, sier Noss i Renteradar, og fortsetter:

– Såkalte program- eller totalkunder får ofte bedre innskuddsrenter enn «vanlige» kunder, og bankene gir også ofte bedre rente hvis du har et større beløp på sparekonto, eksempelvis over 500 000 kroner.

– Ofte hjelper det å «true» med å flytte pengene til en annen bank.

Pass deg for sparekonto-fellene

Foruten renta på sparekontoen, er det et par andre ting du bør være oppmerksom på (de aller fleste har nok flytende rente på sparekontoen sin, så vi tar det først):

  • Det finnes videre sparekonto med og uten bruksbegrensninger. Sistnevnte er det ikke så mye å si på, men om kontoen har bruksbegrensninger, bør du sette deg inn i hva disse betyr. Bruksbegrensningene kan for eksempel være et begrenset antall gebyrfrie uttak i løpet av et år. Om du skal bruke sparekontoen som buffer, er det dermed lurt at du passer på at du ikke må betale ekstra for å ta penger fra kontoen om de trengs og du har brukt opp de gebyrfrie uttakene dine.
  • Videre er det slik at pengene du har på sparekonto hos en norsk bank er sikret med inntil to millioner kroner i Bankenes sikringsfond. Dersom du har mer enn to millioner på sparekontoen, bør du derfor spre sparepengene på flere sparekontoer.
  • På lista over sparekontoene med de høyeste rentene, er det flere svenske forbrukslånsbanker. For disse er kun 100 000 euro i Riksgälden som er forsikret, altså i underkant av én million kroner.
  • Velger du, derimot, fastrenteinnskudd, får du litt høyere rente men får samtidig ikke nødvendigvis glede renteøkningene som er forventet de nærmeste to årene. I tillegg må du være klar over at eksempelvis DNB tar et gebyr på én prosent av innskuddsbeløpet hvis du trenger å ta ut pengene før det har gått to år dersom dette er bindingstida du velger.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer