De aller fleste av oss må belage seg på en betydelig dyrere hverdag framover.

Lånerentene øker, maten og drivstoffet blir dyrere, og dette kommer på toppen av strømprisene vi har betalt «dyre dommer» for ei god stund allerede.

Så, det har vel aldri vært smartere å ha en solid bufferkonto i bakhånd.

Men hvilken konto skal du ha bufferen på, og hvor mye bør du ha stående til å redde deg når prisene stiger eller det uforutsette skjer?

Holder igjen på sparerenta

Etter at Norges Bank hevet styringsrenta med ytterligere 0,25 prosentpoeng i mars, har flere banker fulgt etter og økt boliglånsrentene sine tilsvarende.

Sparerentene, derimot, er en del banker tilbakeholdne med å øke - i alle fall like mye som lånerentene.

DNB, for eksempel, sendte kundene sine varsel om at de øker boliglånsrenta inntil 0,25 prosentpoeng, mens renta på ordinær sparekonto kun blir satt opp 0,10 prosentpoeng.

Hvorfor er det slik?

- Det handler om at vi fortsatt har et etterslep etter nullrentesituasjonen, hvor flere innskuddsprodukter hadde så lav rente at den ikke ble justert ned, fordi den nådde et «gulv» ved null. Nå går det mot et mer normalisert rentenivå og vi tilpasser oss konkurransen og bevegelsene i markedet. Vi opplever at prisene våre står seg godt i konkurransen, svarer kommunikasjonsrådgiver Marte Vilming Anundsen i DNB overfor DinSide.